Borgarting lagmannsrett har helt nylig avsagt en kjennelse om tilkjennelse av saksomkostninger i en sak om immaterialrettshavers krav om stans i salg av kopinisser og erstatning for tidligere salg. Kjennelsen er interessant fordi den gir anvisninger på hvordan påstanden bør utformes og saken gjennomføres for å vinne frem med et krav på saksomkostninger i immaterialrettssaker. Avgjørelsen er ikke rettskraftig.
Rettighetshaver og grossist Scan-Gifts AS tok ut stevning for Indre Follo tingrett i 2004, med påstand om at Nille skulle forbys å selge kinesiskproduserte kopier av Scan-Gifts nisser, og med krav om erstatning for salg av disse nissene før jul 2003. Scan-Gifts krevde erstatning "etter rettens skjønn" for de tap som Nilles nissesalg hadde medført.
Under hovedforhandlingen i saken for Indre Follo tingrett erkjente Nille at nissesalget var lovstridig, og nedla likelydende påstand som Scan-Gifts om forbud mot nissesalget. Når det gjaldt erstatningskravet, la Scan-Gifts under saksforberedelsen og hovedforhandlingen frem dokumentasjon på ulike "typer" tap de var blitt påført. Det ble argumentert med at det forelå nedgang i omsetning av nisser i 2004, tapt omsetning av relaterte varer på grunn av anseelsestap his detaljistkunder, markedsforstyrrelser i 2005 og 2006, og det ble gitt en angivelse av omtrentlig tapsbeløp for hver tapstype. I denne forbindelse ble det fremlagt et hjelpedokument med en skjematisk oppstilling med den samme informasjon. Det reelle totale tap anslo Scan-Gifts til ca kr. 3 mill., og det ble også oppført et forslag til samlet skjønnsmessig erstatning på kr. 1.526.505.
Scan-Gifts ble tilkjent en skjønnsmessig erstatning på kr 100.000, noe som følgelig lå langt under de tap Scan-Gifts selv mente å reelt ha blitt påført. Tingretten uttalte om flere av de anførte tap, at det ikke ble tilkjent erstatning for disse. Scan-Gifts ble av tingretten allikevel ansett å ha vunnet saken fullstendig og Nille ble dømt til å betale Scan-Gifts? saksomkostninger.
Saksomkostningsspørsmålet ble påkjært til lagmannsretten. Det ble fra Nilles side anført at siden Scan-Gifts ikke hadde fått dekket alle de ulike formere for tap, "tapspostene", hadde ikke Scan-Gifts vunnet saken fullstendig og skulle ikke vært tilkjent saksomkostninger, og viste i denne forbindelse til praksis fra Høyesterett.
Scan-Gifts på sin side argumenterte med at de ulike former for tap som hadde vært nevnt og oppstilt ikke var å anse som ulike tapsposter. De var alle tap som oppsto fra samme skadevoldende handling og det var nedlagt påstand kun om en erstatning utmålt etter rettens skjønn. Den oppdeling som var gjort av de ulike former for tap var å forstå som en illustrasjon av hvilke tap som oppsto på Scan-Gifts hånd og ble gjort for å kunne dokumentere tapet og veilede retten i dens skjønnsutøvelse.
Det ble anført at dersom man ikke skal tilkjennes saksomkostninger hvis ikke alle de ulike tap (alle "poster") erstattes, vil rettighetshaver sjelden eller aldri få dekket sine omkostninger i saker om immaterielle rettigheter. Det sentrale måtte være at Scan-Gifts hadde fått medhold i både post 1 og 2 i påstanden, og særlig punkt 1 om forbud siden immaterielle rettigheter i utgangpunktet er en forbudsrett.
Retten tok utgangspunkt i at påstanden var utformet slik at erstatningsfastsettelsen var fullstendig overlatt til rettens skjønn, og at Scan-Gifts da i utgangspunktet måtte anses å ha vunnet også på dette punkt når retten tilkjente en erstatning. Retten bemerket at Scan-Gifts gjennom hele saken hadde gått inn i en detaljert diskusjon om erstatningens størrelse, og at de under hovedforhandlingen fremla en oppstilling "med anslag over tap og forslag til erstatning for hvert enkelt forhold".
Retten fant det imidlertid ikke avgjørende at Scan-Gifts hadde brukt formuleringer som "krav om dekning av tap" i forbindelse med dokumentasjon av de ulike tapstyper. Erstatningen måtte først og fremst vurderes opp mot påstanden i stevningen. Lagmannsretten sa seg enige med Scan-Gifts i at de opplistede forhold var å anse som støtteargumenter for en samlet skjønnsmessig utmåling, og viste til vanskeligheten med å anslå nøyaktige økonomiske størrelser i saken. Lagmannsretten oppfattet de påberopte forhold som en illustrasjon av de områder hvor Nilles overtredelse kunne ha hatt betydning for "enn som konkrete skadeposter". Retten konkluderte på dette grunnlag med at tingretten korrekt hadde kommet til at Scan-Gifts måtte anses for å ha vunnet saken fullstendig og skulle tilkjennes sakens omkostninger.
Kjennelsen er interessant fordi den gir konkret og nyttig veiledning for hvordan man bør utforme erstatningspåstanden og håndtere den videre behandling av erstatningsspørsmålet i immaterialrettssaker, for å nå frem med et krav om dekning av saksomkostninger.
Avgjørelsen er som nevnt ovenfor ikke rettskraftig.
- artikkelforfatter Hanne Strand er advokatfullmektig i Advokatfirmaet Schjødt AS , og arbeider innen immaterialrett og prosedyre. Advokat Ole Klevan og Advokatfullmektig Hann Strand representerer Scan-Gifts, som er omtalt i den aktuelle saken.