JusNytt advokat Halvor Manshaus ytringsfrihet medierett rettslig interessHøyesterett har i en nylig avsagt kjennelse gitt NRK medhold i at rettsvesenet skal vurdere hvorvidt en avgjørelse om forhåndssensur var riktig. Bakgrunnen for saken er at NRK tidligere ble forbudt å sende et dokumentarprogram om en informant som hadde gitt politiet opplysninger og i lengre tid skulle ha samarbeidet under politiets ettforskning av NOKAS-ranet. NRK valgte likevel å sende dokumentarprogrammet, og viste til at begrunnelsen bak forbudet ikke lenger var aktuell, da informantens identitet allerede var blitt gjort kjent. NRK ønsket i ettertid å påkjære forbudet mot å sende programmet, og Høyesteretts kjennelse innrømmer såkalt rettslig interesse i saken, som er nødvendig for å kunne bringe saken videre for rettsvesenet.

.

Forbudet mot kringkasting av dokumentaren utgjorde utvilsomt en forhåndssensur av NRK, og det er klart at forbudet således samtidig var et inngrep i ytringsfriheten. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 13 nedfeller prinsippet og kravet om "effective remedy". I dette ligger at staten er pålagt å legge til rette for at inngrep i en konvensjonsfestet menneskerett skal kunne prøves for domstolene.

Kjennelsen fra Oslo byfogdembete som forbød kringkasting av dokumentaren ble påkjært av NRK allerede dagen etter. I kjæremålet ble det krevd opphevelse av forbudskjennelsen, samt fastsettelse av at NRK var berettiget til å sende den aktuelle dokumentaren til tross for forbudskjennelsen som da forelå. NRK besluttet da samtidig at dokumentaren kunne sendes, ettersom grunnlaget for forbudet var falt bort. NRK var av den oppfatning at identiteten til den personen som forbudet skulle beskytte var allerede kjent.

Da kjæremålet senere ble behandlet for lagmannsretten, konkluderte lagmannsretten med at kjæremålet måtte avvises. Det ble vist til at dokumentaren allerede var blitt sendt på TV, og at det derfor ikke lenger forelå noen rettslig interesse for NRK i å få avgjort spørsmålet. Kravet til rettslig interesse er en avgjørende prosessforutsetning for at man skal kunne fremme en sak for rettsvesenet. Domstolene vil kun behandle saker som har en aktualitet og betydning for sakene som tilsier at det er nødvendig med en rettsavgjørelse for å fastsatt en rettighet eller et krav. Prinsippet er knesatt i tvistemålsloven § 54.

Kjennelsen fra lagmannsretten ble påkjært videre til Høyesterett, som besluttet at saken var såvidt spesiell at den skulle behandles muntlig for Høyesterett. Vanligvis vil slike kjæremål kun behandles skriftlig for Høyesterett. Saken ble altså prosedert direkte for Høyesterett som en vanlig ankesak, og Norsk Redaktørforening opptrådt som hjelpeintervenient for NRK. Dette vil si at Norsk Redaktørforening støttet NRK, og det fremgår av avgjørelsen fra Høyesterett at advokat Vidar Strømme som bisto redaktørforeningen, sterkt fremhevet sakens prinsippielle side og at det var viktig å få avklart hvorvidt NRK hadde rett eller ikke i den underliggende saken.

Høyesterett kom enstemmig til at lagmannsrettens avgjørelse måtte oppheves og at saken måtte sendes tilbake til lagmannsretten for ny behandling. Samtidig ga Høyesterett sterke føringer for hvordan spørsmålet om rettslig interesse ligger an. Det ble fremhevet at NRK har en særlig sterk prejudikatinteresse, ved at spørsmålet om forhåndssensur vil kunne aktualiseres ved senere anledninger, og det foreligger et behov for en rettslig avklaring. Videre fremhever Høyesterett at vårt nasjonale prinsipp om rettslig interesse må tolkes i lys av EMK artikkel 13 og kravet til effective remedy. Dette tilsier at adgangen til saksanlegg er blitt utvidet etter inkorporeringen av EMK.

Dermed går saken nå tilbake til lagmannsretten, som nå må ta stilling til hvorvidt forbudet mot kringkasting av dokumentaren utgjorde et urettmessig inngrep i ytringsfriheten etter EMK artikkel 10.