EF-domstolen avviste nylig Eurocermex siste forsøk på å varemerkeregistrere øl-merket Corona som en ølflaske med en skive lime i flaskehalsen. Avvisning innebærer at varemerkesaken, som ble innledet allerede i 1998 nå er blitt endelig avgjort. Hovedgrunnen til at søknaden om vern som varemerke ble avvist, var manglende særpreg på flaske/lime konseptet.

Corona mot EU

De formelle partene i denne saken var Eurocermex (Corona), som er den europeiske lisensinnehaveren for det mexicanske ølmerket Corona, mot OHIM (som er forkortelsen for Office for Harmonisation in the Internal Market) ved avdelingen for varemerke og design.

Corona ønsket å registrere som varemerke er beskrevet slik i avgjørelsen:

"The mark in respect of which the application for registration was made is constituted by the three-dimensional shape and colours of a transparent bottle, filled with a yellow liquid, having a long neck in which a slice of lemon with a green skin has been plugged."

I avgjørelsen er det inntatt bilder av varemerket, der det ene er tatt ovenifra, og det andre fra siden.

Endelig avgjørelse

Saken startet ved søknaden av 1998, som ble avvist av saksbehandleren hos OHIM på grunnlag av manglende særpreg og mangelfull dokumentasjon på innarbeidelse i markedet. Saken ble deretter påklaget til klagenemnda, deretter til førstedomstolen og til sist til EF-domstolen.

Særpreget varemerke

Corona hadde to primære anførsler for siste instans. Det ble hevdet at kravet til særpreg i artikkel 7 nr 1, ledd litra b i forskrift nr 40/94 var anvendt for strengt, og uten at det var tatt tilstrekkelig hensyn til helheten i det omtvistede varemerket. Bestemmelsens krav til særpreg er absolutte. Til dette bemerket domstolen følgende:

"As the Court has consistently held, and as the Court of First Instance indeed recalled in paragraph 25 of the judgment under appeal, the average consumer normally perceives a mark as a whole and does not proceed to analyse its various details. Thus, in order to assess whether or not a trade mark has any distinctive character, the overall impression given by it must be considered (see, inter alia, Joined Cases C-468/01 P to C-472/01 P Procter & Gamble v OHIM [2004] ECR I-5141, paragraph 44, and Case C-136/02 P Mag Instrument v OHIM [2004] ECR I-0000, paragraph 20).

That does not mean, however, that the competent authority, responsible for ascertaining whether the trade mark for which registration is sought is capable of being perceived by the public as an indication of origin, may not first examine each of the individual features of the get-up of that mark in turn. It may be useful, in the course of the competent authority´s overall assessment, to examine each of the components of which the trade mark concerned is composed (see, in particular, Procter & Gamble v OHIM, cited above, paragraph 45)."

EF-domstolen legger altså til grunn at det ikke er feil anvendelse av artikkel 7 å foreta en analyse som tar utgangspunkt i enkeltelementene, forutsatt at det også gjøres en etterfølgende helhetsvurdering.

Innarbeidelse av varemerke

Corona hevdet subsidiært at varemerket uansett rent faktisk var innarbeidet i markedet. Corona påberopte seg derfor artikkel 7 nr. 3 i den samme forskriften nr 40/94. Denne bestemmelsen opptiller et unntak fra det absolutte kravet til særpreg for et varemerke der varemarket allerede er innarbeidet og dette lar seg påvise.

Domstolen vurderte spørsmålet som en faktisk problemstilling som allerede var blitt behandlet av den foregående instans, og som det ikke var aktuelt å ta opp igjen i siste instans:

"As to those submissions, the appellants assertion that it is apparent from the documents put in evidence that the mark applied for has become distinctive in consequence of the use which has been made of it seeks in reality to have the Court of Justice substitute its own appraisal of the facts for that of the Court of First Instance set out in paragraphs 48 to 54 of the judgment under appeal.

Since distortion by the Court of First Instance of the facts or evidence put before it has not been alleged in this ground of appeal, the latter must be rejected as inadmissible on the grounds set out in paragraph 43 of the present judgment, without it being necessary to consider OHIMs request that some of the documents annexed to the appeal be excluded from the proceedings because they were not adduced before the First Board of Appeal of OHIM or the Court of First Instance."

Saken ble dermed avvist i sin helhet.

Avgjørelsen ligger tilgjengelig i materialsamlingen hos Jusnytt.