Australias High Court har i dag avsagt dom i saken mellom Eddy Stevens og Sony. Saken gjaldt modifisering av Sony's playstation spillkonsoll, og retten tillot såkal "modding" av Playstation. Australias siste instans fant at sperrer i oppstartsdelen av et spill ikke var egnet til å hindre kopiering, og at det å knekke eller forbigå sperrene ikke var lovstridig. Australia innførte i 2001 forbud mot forbigåelse av sperrer som minner om Infosoc-reglene som ble implementert i Norge sommeren 2005.
.Sony produserer det kjente spillkonsollet Playstation, og sitter med rettighetene til både spillkonsollet og den tilhørende programvaren. Spillene kjøpes på egne CD-plater som inneholder en egen tilgangssperre. Når CD-platen settes i enheten, utføres det en kontroll mellom en egen datachip i enheten og CD-platen. En CD som ikke er autorisert av Sony vil ikke godkjennes, og brukeren vil ikke kunne kjøre eller bruke CD-platen på enheten.
Den aktuelle chip'en som ligger i enheten fungerer som en såkalt boot-kode, og er en vanlig måte å hindre at ikke-autoriserte medier skal kunne avspilles på den aktuelle enheten. Amerikas Supreme Court har behandlet lignende tilfeller der det er blitt produsert plater som forbigår boot-koden. Plater som ikke er spesielt tilpasset boot-koden vil rett og slett ikke fungere på enheten. Problemet er at for å lage en tilpasset plate, må man kjenne til boot-kodens utforming og spesifikasjon. Dette krever enten at boot-koden er kjent, eller at man kan dekompilere eller på annen måte utlede innholdet (omvendt utvikling). Som regel vil en slik aktivitet utgjøre en eksemplarfremstilling som krever særskilt lovhjemmel.
Sony anførte at boot-koden utgjorde "a technological protection measure", som definert i Australias Copyright Act kapittel 10 (1) § 116 litra A. Slike tekniske sperrer gir eieren rett til å forfølge den som lager eller selger "circumvention devices", altså omgåelsesteknologi som tilsidesetter eller knekker sperren. Bestemmelsen ble innført i 2001, og har sterke likhetstrekk med Infosoc direktivets vern om tekniske sperrer. Tilsvarende regler ble implementert i Norge sommeren 2005. Begge regelsett bygger på WIPO-avtaler om vern av tekniske sperrer.
Den saksøkte, Eddy Stevens solgte uatoriserte kopier av enkelte spill til playstation på CD. Han solgte også såkalte "mod-chips", som lot seg installere i playstationenheten. Den modifiserte chip'en overstyrer boot-koden, og tillater at ikke-autoriserte CD-plater avspilles på normal måte på enheten.
Spørsmålet ble dermed om Sony's boot-kodesystem utgjorde en teknologisk beskyttelse i lovens forstand i forhold til Stevens modifiserte chip. Australias High Court la til grunn at boot-koden for å ha en slik status, måtte ha som formål å forhindre eller stanse kopiering i strid med opphavsretten. Retten konkluderte med at boot-koden ikke hadde en slik funksjon:
"On the interpretation of the §10 (1) definition of "technological protection measure" that I favour, Sony's device of the Boot ROM chip and the access code or either of them does not constitute a "technological protection measure" by virtue of the device's deterrent effect on the copying of computer games. That is because the console's inability to load the software from an infringing copy does not make it impossible or more physically difficult to make an infringing copy."
Retten sier med andre ord at en original og Sony-godkjent CD kan kopieres uavhengig av boot-kodesystemet. Boot-koden hindrer altså ikke den uatoriserte eksemplarfremstilling.
Det neste spørsmålet ble dermed om boot-koden likevel var en kopisperre, ved at den hindret at det ble fremstilt en kopi av CD-platen i selve enheten. I realiteten er dette en faktisk vurdering, ved at dette var avhengig av hvordan enheten behandler informasjonen som ligger på CD-platen. Retten konkluderte med at det ikke ble utført noen eksemplarfremstillingen i selve enheten, før etter at den modifiserte chipen var installert. Dermed lå det ikke i boot-kodens funksjon å hindre slik eksemplarfremstilling.
Det tredje spørsmålet ble da om playstationenheten lastet inn såkalte cinematografiske elementer fra en CD, som ble lagret i enhetens RAM (midlertidig lagringsminne). På CD-platene ville det nemlig kunne ligge større filmsekvenser, som i seg selv ville utgjøre opphavsrettslig vernede verk. Dersom dette var tilfelle, ville det kunne anføres at boot-koden hindret at det ble lagret uatoriserte filmsekvenser i enhetens RAM. Retten fant at dette ikke var tilfelle:
"...at no point in the process through which the game code is downloaded into the RAM and eventually transmitted to the television is a "cinematograph film" copied into any of the PlayStation console's articles or things."
Stevens vant med andre ord frem med sine anførsler, slik at modifisering av playstationenheten er tillatt under Australsk rett. Australia har imidlertid lovrevisjoner på vei som kan endre på dette forholdet.
Denne avgjørelsen bør sees i sammenheng med de amerikanske Atari- og Nintendo- avgjørelsene.