JusNytt

Varemerke: Høyesteretts dom i saken om Gule sider som varemerke

E-post Skriv ut PDF

JusNytt advokat Halvor Manshaus varemerke Høyesterett har nå behandlet varemerkesaken der striden sto om bruken av begrepet "Gule sider". Findexa AS saksøkte Firma-Katalogen AS for urettmessig varemerkebruk, og ble møtt med motsøksmål mot det registrerte varemerket. Findexa vant i tingretten, mens lagmannsretten gav Firma-Katalogen AS medhold. Høyesteretts endelige avgjørelse gikk i Findexa's favør.

Det sentrale punktet i saken var spørsmålet om varemerket på søknadstidspunktet hadde tilstrekkelig distinktivitet. Varemerkeloven § 13 krever at varemerke klart skal kunne skille søkerens varer fra andres og ikke bare gi uttrykk for varens beskaffenheter. I dette ligger et krav om særpreg og at varemerket ikke skal være rent beskrivende.Saken gjaldt særlig det siste punktet, altså at varemerker som er rent beskrivende for varen eller dens egenskaper ikke skal kunne registreres. Saken åpnet dermed for en prinsippiell drøftelse av forholdet mellom behovet for friholdelse, altså at beskrivende kjennetegn ikke kan underlegges enerettigheter som vil medføre en uønsket monopoltilstand, veiet opp mot hensynet til vern om investeringer og arbeide lagt ned i innarbeidelsen av det aktuelle varemerket.Firma-Katalogen la særlig vekt på at betegnelsen "Gule sider" og det tilsvarende engelske begrep "Yellow Pages" er betegnelser som faller inn under friholdelsesprinsippet. Advokat Peter Nitter fra Advokatfirmaet Schjødt representerte Firma-Katalogen, og viste blant annet til at betegnelsen "Yellow Pages" ble tatt i bruk for over 100 år siden i USA.Høyesterett kom under noe tvil frem til at varemerket "Gule sider" på søknadstidspunktet var tilstrekkelig innarbeidet ved tidligere bruk, selv etter de strenge reglene som gjelder for deskriptive varemerker. Varemerket kunne dermed registreres slik Findexa hadde gjort. Det ble deretter konkludert med at Firma-Katalogens bruk av varemerket var urettmessig.Dermed forelå det grunnlag for å pålegge Firma-Katalogen å betale slik lisensavgift som er foreskrevet etter varemerkeloven § 38: "...vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for bruken...". Høyesterett fant at det forelå såvidt tvil rundt de rettslige problemstillinger saken reiste, at ingen av partene ble tilkjent omkostninger.Det er verdt å merke seg at dommen er avsagt under dissens: 4-1. Den dissenterende Høyesterettsdommer Skoghøy fant at registreringen av "Gule sider" som varemerke ikke var gyldig, og at Findexa heller ikke kunne påberope seg innarbeiding av varemerket etter varemerkeloven § 2. Videre legger mindretallet i dommen til grunn at Firma-Katalogen ved sin bruk av uttrykkene "Firma-Katalogens Gule Sider" eller lignende uttrykk handlet i strid med markedsføringsloven § 8a.  
 

JusNytt gir leserne nyheter, artikler, kommentarer og tilgang til en omfattende samling med kildemateriale. JusNytt har definert enkelte hovedområder:

Immaterialrett
opphavsrett, patentrett og varemerkerett 
Dette er rettsområder der verdier og rettigeter er knyttet opp til ikke-materielle gjenstander eller goder. Eksempler på slike verdier er goodwill, åndsverk, varemerker, oppfinnelser, design o.l. Lovreguleringen her er spredt utover, og er etter hvert blitt temmelig komplisert. Eksempelvis har opphavsrett blitt et temmelig komplisert fagfelt, og preges av det som skjer på den internasjonale arena.

Telekom
markedsregulering og konkurranserett 
Telekom og konkurranserett har gått hånd i hånd lenge her til lands, og er blitt sterkt aktualisert i kjølvannet av liberaliseringen på telesektoren. Et marked preget av sterk demografisk penetrasjon på moderne teknologi og infrastruktur inviterer til sterk konkurranse i et tøft marked. Rettslige problemstillinger vil ofte få store økonomiske konsekvenser.  

Innhold
ytringsfrihet og formidlingsansvar

Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Samtidig ser vi en eksplosiv vekt i ytringer gjennom nye medier, både via nye tv-medier og Interntett. Forskjellen mellom brukerskapt og egenprodusert innhold blir mer utydelig og har vært gjenstand for mye debatt de seneste årene. Pressen er utfordret av enkeltpersoner som leverer innhold, samtidig som pressen er i en prosess der ansvarsrollen og medvirkningsproblematikken vurderes fortløpende.

Ansvarlig: Halvor Manshaus - advokat hos Advokatfirmaet Schjødt DA i Oslo.

Nytt fra Lovdata

RSS feed fra Lovdata: Siste avgjørelser
  • LH-2014-151121
    Psykotisk person frifunnet for drap. Gjerningsmannen handlet i nødverge. Drapshandlingen overskred ikke grensen for lovlig nødverge. vilkårene for overføring til tvungent psykisk helsevern var da...
  • LH-2014-104379
    Full tekst til avgjørelsen er ikke tilgjengelig på disse Internettsider

Populære fagartikler

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert ...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av digitale rettighetssystemer. I USA ver...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom ...
 

Aktuelle artikler


Ansvarlig for denne tjenesten er advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt DA. Dersom du ønsker å bidra med innhold velg kontakt på menyen ovenfor. Poenget med JusNytt har vært å gjøre tilgjengelig informasjon innenfor områder som kan være vanskelig tilgjengelig for mange.

Bruk av tekst, bilder eller annet materiale fra JusNytt utover lovens unntak krever samtykke.

Kjerneområdene er: Immaterialrett (opphavsrett og åndsverk, varemerke, patent, design o.l.), Telekom (markedsregulering og konkurranserett), Innhold og Ansvar (ytringsfrihet, presserett og ansvar for innhold / publisering) samt at det er samlet en del materiale i tilknytning til et arbeide om romerretten fra 500-tallet (Justinians lovsamlig Corpus Iuris Civilis).