Jusnytt har tidligere omtalt en sak som gjaldt beskyldninger om fiskefusk. En fisker leverte blåkveite til et fiskemottak. Det ble uenighet om vekten som resulterte i at fiskeren etter hvert anmeldte fiskemottaket. Saken ble slått opp i lokalavisen og i Fiskeribladet. I artiklene fremgår det at fiskeren hadde anmeldt fiskemottaket for underslag. Det ble også brukt uttrykk som "tyveri" og "lurt unna" deler av fangsten. Lagmannsretten har nå opprettholdt tingrettens frifinnende dom i denne saken, som nå går videre i rettsystemet.

.

Anmeldsen ble henlagt. Deretter gikk fiskemottaket og daglig leder personlig til injuriesøksmål mot fiskeren med krav om erstatning.

Tingretten fant at fiskeren hadde fremsatt beskyldninger som ble rammet av straffeloven, men uttalelsene var ikke rettstridige. Fiskeren ble derfor frifunnet. Både fiskemottaket og daglig leder i fiskemottaket anket til lagmannsretten som stadfestet tingrettens dom.

Lagmannsretten tok først stilling til hvilke uttalelser fiskeren hadde avgitt. På grunn av at avisene ikke var saksøkt, var spørsmålet hva fiskeren hadde sagt til journalistene. Avisenes gjengivelser var her viktige bevismomenter. Selv om lagmannsretten ikke fant det bevist hvilke ord og uttrykk fiskeren faktisk hadde brukt overfor journalistene, la retten til grunn at han i samtalene med journalistene ga uttrykk for at fiskemottaket hadde tilegnet seg fisken på en ulolig måte. Det forelå dermed en krenkelse som ble rammet av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 246 eller § 247. Spørsmålet ble dermed om uttalelsene var vernet av EMK artikkel 10 og Grunnloven § 100.

Lagmannsretten viste til Høyesteretts praksis som legger opp til en avveining av nødvendigheten av inngrep i ytringsfriheten må baseres på en sammensatt vurdering hvor blant annet spørsmålet om allmenn interesse, graden av aktomhet og om beskyldningen må klassifiseres som verdiutsagn eller faktapåstander ("factual statement") er relevante momenter. Under henvisning til EMD's praksis, la lagmannsretten til grunn at uttalelsene hadde preg av å være "factual statement". Fiskeren anførte at han hadde tilstrekkelig faktisk belegg for uttalelsene. Det ble blant annet vist til at forholdet var anmeldt. Saken var også av allmenn interesse og han hadde vært tilstrekkelig aktsom. Det ble også lagt vekt på at fiskemottaket kunne bebreides i sin opptreden i forbindelse med veiingen av fisken.

Lagmannsretten la vekt på at fiskerens subjektive oppfatning var at han hadde fisket mer enn det vekta viste og at han derfor var blitt lurt på en eller annen måte. At han holder fast på dette kunne ikke være et avgjørende moment i hans disfavør. Det måtte også aksepteres at han som aktør i en konflikt av allmenn interesse lar seg intervjue av media og i den forbindelse gir opplysninger om utviklingen av saken og sitt syn på saken. Det ble videre lagt vekt på at artiklene var relativt balansert og at fiskemottaket i avisen ble fremstilt som frikjent under henvisning til en rapport som fiskeridirektoratet utarbeidet i saken.

Lagmannsretten konkluderte med at det ikke var tvingende samfunnsmessig behov for å reagere mot uttalelsene fra fiskeren og hans uttalelser var dermed beskyttet av ytringsfriheten.

Fiskemottaket hadde anført at fiskeren som kilde hadde et snevrere vern enn media i forhold til ytringsfrihetens grenser. Lagmannsretten tok ikke stilling til dette.

Tingrettens dom ble dermed stadfestet og fiskemottaket og daglig leder ble dømt til å betale saksomkostningene for tingretten og lagmannsretten. Dommen er anket til Høyesterett.