JusNytt

Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.

Ytringsfrihet: Big Brother-saken avgjort

E-post Skriv ut PDF

Høyesterett har i en nylig avsagt dom mellom Se og Hør Forlaget AS m.fl. og Anette Young m.fl. fastlagt grensene for privatlivets fred etter strl § 390. Saken gjaldt hvorvidt Se og Hør gjennom tre reportasjer sommeren 2003 rettsstridig hadde krenket privatlivets fred overfor de tidligere Big Brother-deltakerne Anette Young og Rodney Omdal Karlsen. I vurderingen stod den såkalte Carolinedommen (også kjent som "Prinsessedommen") sentralt.

Høyesterett la til grunn at rettstridskravet etter strl § 390 må forstås slik at det samsvarer med kravene i EMK art 8 om rett til privatliv og art 10 om ytringsfrihet. Etter å ha tolket Carolinedommen konstaterte Høyesterett at det helt sentrale når det gjelder vern av privatlivet er om oppslaget gir et bidrag til en debatt av allmenn interesse. Videre ble det lagt til grunn at personvernet står sterkt i forhold til ytringsfriheten ved omtale av personer som ikke har samfunnsfunksjoner. EMK art. 10 skal verne om samfunnsdebatten og demokratiet, ikke adgangen til å legge frem opplysninger om personlige forhold om privatpersoner selv om de er kjente. Høyesterett la til grunn at Young og Karlsen var kjente personer, men at de ikke stod for samfunnsfunksjoner. Fordi de gjennom Big Brother hadde valgt rampelyset måtte de finne seg i nærgående omtale under sendingene og en tid etter dette, men Høyesterett mente det samme ikke kunne gjelde to år etter at sendingene var slutt og ett år etter at de hadde slutte å la seg intervjue. Selv om terskelen for hva som vil være tilstrekkelig sensitivt til å rammes av § 390 vil være noe hevet for personer som har vært med på et program som Big Brother ledet tidspunktet og innholdet i Se og Hørs første artikkel til at det innebar en klar krenkelse av privatlivets fred å skrive om et mulig samlivsbrudd.

I dommen er det lagt til grunn at kjerneområdet for vernet etter strl § 390 gjelder formidling av sanne opplysninger om personlige forhold, men at privatlivets fred også nyter vern mot usanne opplysninger. Om betydningen av sannhet er det uttalt at: "Det sentrale for vernet er om det ligg føre ei krenking av privatlivs fred, og ikkje om opplysningane er sanne eller ikkje". Høyesterett fant at det ikke var ført bevis for innholdet i første artikkel, mens det ikke ble tatt stilling til sannhetsgehalten i siste reportasje.

 

Høyesterett fant at ingen av reportasjene ga noe tilskudd til den offentlige debatten og at samtlige artikler innebar en rettsstridig krenkelse av privatlivets fred. Det ble ikke lagt noen vekt på at PFU hadde konkludert med at reportasjene lå innenfor Vær Varsom-plakaten.

Ved vurderingen av oppreisingsbeløpene forkastet Høyesterett Young og Karlsens anførsel om at de hadde krav på Se og Hørs berikelse ved å publisere de tre artiklene. I stedet ble det bygget på en bred rimelighetsvurdering. Det ble lagt stor vekt på at oppslag og opplysninger av denne karakter har en økonomisk verdi. Etter Høyesteretts vurdering måtte dette vektlegges slik at en utgiver ikke kom rimeligere fra det ved å publisere en rettsstridig reportasje enn ved å betale for opplysninger og billedbruk. Høyesterett så at det kunne stilles spørsmål ved utmåling av oppreisning i et tilfelle som det foreliggende og ved ulike former for voldshandlinger. Det kunne likevel ikke ses bort fra at krenkingene hadde skjedd i vinnings hensikt og at det ofte blir betalt for tilsvarende reportasjer, spesielt fordi det i praksis ikke er annet enn sivilrettslige sanksjoner mot krenkelser av privatlivets fred. Etter dette fastsatte Høyesterett at Se og Hør Forlaget og redaktør Nelvik skulle betale oppreisning til hver av de to med henholdsvis kr 160.000 og kr 30.000. Journalisten av de to første reportasjene ble dømt til å betale kr 10.000 til hver av de to, mens journalisten av tredje reportasje ble dømt til å betale kr 20.000 til Karlsen. Young og Karlsen ble også tilkjent sakens omkostninger for samtlige instanser.

Se og Hør Forlaget AS, Nelvik og de to journalistene ble representert ved advokat Sigurd Holter Torp i Advokatfirmaet Schjødt DA.

 

JusNytt gir leserne nyheter, artikler, kommentarer og tilgang til en omfattende samling med kildemateriale. JusNytt har definert enkelte hovedområder:

Immaterialrett
opphavsrett, patentrett og varemerkerett 
Dette er rettsområder der verdier og rettigeter er knyttet opp til ikke-materielle gjenstander eller goder. Eksempler på slike verdier er goodwill, åndsverk, varemerker, oppfinnelser, design o.l. Lovreguleringen her er spredt utover, og er etter hvert blitt temmelig komplisert. Eksempelvis har opphavsrett blitt et temmelig komplisert fagfelt, og preges av det som skjer på den internasjonale arena.

Telekom
markedsregulering og konkurranserett 
Telekom og konkurranserett har gått hånd i hånd lenge her til lands, og er blitt sterkt aktualisert i kjølvannet av liberaliseringen på telesektoren. Et marked preget av sterk demografisk penetrasjon på moderne teknologi og infrastruktur inviterer til sterk konkurranse i et tøft marked. Rettslige problemstillinger vil ofte få store økonomiske konsekvenser.  

Innhold
ytringsfrihet og formidlingsansvar

Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Samtidig ser vi en eksplosiv vekt i ytringer gjennom nye medier, både via nye tv-medier og Interntett. Forskjellen mellom brukerskapt og egenprodusert innhold blir mer utydelig og har vært gjenstand for mye debatt de seneste årene. Pressen er utfordret av enkeltpersoner som leverer innhold, samtidig som pressen er i en prosess der ansvarsrollen og medvirkningsproblematikken vurderes fortløpende.

Ansvarlig: Halvor Manshaus - advokat hos Advokatfirmaet Schjødt DA i Oslo.

Nytt fra Lovdata


Populære fagartikler

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert ...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av digitale rettighetssystemer. I USA ver...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom ...
 

Aktuelle artikler


Ansvarlig for denne tjenesten er advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt DA. Dersom du ønsker å bidra med innhold velg kontakt på menyen ovenfor. Poenget med JusNytt har vært å gjøre tilgjengelig informasjon innenfor områder som kan være vanskelig tilgjengelig for mange.

Bruk av tekst, bilder eller annet materiale fra JusNytt utover lovens unntak krever samtykke.

Kjerneområdene er: Immaterialrett (opphavsrett og åndsverk, varemerke, patent, design o.l.), Telekom (markedsregulering og konkurranserett), Innhold og Ansvar (ytringsfrihet, presserett og ansvar for innhold / publisering) samt at det er samlet en del materiale i tilknytning til et arbeide om romerretten fra 500-tallet (Justinians lovsamlig Corpus Iuris Civilis).