Advokatfirmaet Schjødt DA har utarbeidet en statistikk over rettspraksis i injuriesaker de siste årene. Materialet viser at medias rolle som videreformidler innebærer et sterkt vern under den europeiske menneskerettighetskonvensjons krav. Pressens rolle som "vakthund" er et gjennomgangstema i moderne rettspraksis, og rettens vurderinger er nå knyttet opp mot helhetsvurderinger av forholdet til ytringsfriheten, snarere enn straffelovens ordlyd.
Statistikken gir et interessant innblikk i utviklingen innen norsk rettspraksis på injurierettens område.
Høyesterett
I perioden har det vært 8 saker for Høyesterett, hvorav 7 var relatert til media. Pressen har vunnet 6 av disse sakene.
Det er verdt å merke seg at den ene av de syv sakene som media tapte, senere ble omgjort av Strasbourg-domstolen ved avgjørelse av 1. mars 2007. Dette var saken Tønsberg Blad. Media har altså i realiteten vunnet frem i alle syv sakene i siste instans.
Lagmannsretten
I lagmannsretten har det vært 25 avgjørelser, hvorav 17 er relatert til media. Av disse har media vunnet 15 og tapt 2 saker.
Her er det av interesse å påpeke at av de øvrige åtte sakene som ikke gjaldt media, vant saksøkte samtlige saker. Totalt for lagmannsretten er det altså kun to fellende dommer av totalt 25 saker.
Tingretten
For tingretten har det vært totalt 34 avgjørelser, hvorav 24 er relatert til media. Media har vunnet 21 av disse sakene. Av de sakene som media ikke har vunnet, ligger de fleste noen år tilbake i tid. den siste tapte media-saken er fra 9. mars 2003.
Konklusjon
Det har skjedd et paradigmeskifte i norsk injurierett. I motsetning til tidligere anvender ikke domstolene lenger straffelovens regler om ærekrenkelser direkte, men har inkorporert praksis fra Strasbourg i sin rettsanvendelse. Dette har fått konsekvenser både for tolkningen av utsagn, der man nå foretar en tolkning som i langt større grad tar utgangspunkt i kontekst og forholdet mellom faktum- og verdikarakter i utsagnet. I stedet for sort/hvitt vurderinger, ser vi at domstolene anvender et glideskalasystem, der den samlede helhetsvurdering blir avgjørende. Dette er særlig fremtredende i rettstridsvurderingen, der domstolene blant annet legger vekt på utsagnets karakter, hvorvidt det er snakk om en offentlig person, graden av videreformidling og ikke minst den allmenne interesse i den aktuelle saken.
I saker som gjelder krenkelser av privatlivets fred, som altså ligger utenfor selve injurieretten, står likevel media neppe like sterkt. Dette kan nok skyldes at slike saker ofte vil ha en lavere allmenn interesse, og at de derfor ikke vil være underlagt en like intensiv ytringsfrihet.