JusNytt

Opphavsrett: Dan Brown frifunnet for plagiering

E-post Skriv ut PDF

JusNytt advokat Halvor Manshaus opphavsrett litteratur åndsverkDa Vinci-koden er boken som ble Dan Browns definitive gjennombrudd som forfatter i kjendisklassen. Etter at boken ble en suksess, ble forlaget saksøkt for brudd på opphavsrett av to andre forfattere ved samme forlag. Selv om Dan Brown ikke sto som formell saksøkt for retten, er det liten tvil om at kjernen i saken likevel var Browns forfatterskap.

Søksmålet endte med et klart, og for de fleste ikke uventet, tap for saksøkerne. Det synes likevel som om saksøkerne går ut av saken med en klar gevinst, grunnet mediaomtale og en markant økning i salget av saksøkernes egne bok. Enkelte kommentarer i rettens avgjørelse virker imidlertid kritiske overfor saksøkerne og deres motivasjon for søksmålet.

Saksøkerne Richard Leigh og Michael Baigent skrev i sin tid boken "The Holy Blood and the Holy Grail" (HBHG) sammen med en tredje forfatter, Henry Lincoln. Boken HBHG ble utgitt i 1982. Lincoln tok ikke del i rettssaken, og har ikke inntatt noen formell posisjon i forhold til saken.

Boken "Da Vinci-koden" ble skrevet av Dan Brown, som bor og skriver fra sitt hjemsted i USA. Verket ble en umiddelbar suksess, og skal ha solgt over 40 millioner eksemplarer allerede i sitt første år. Saksøkerne anførte at Browns verk var en krenkelse av deres tidligere utgivelse HBHG. Det er verdt å merke seg at saksøkernes bok ble gitt ut på det samme forlaget som var saksøkt for retten, Random House Group Ltd. Dette skyldes at forlaget etter den opprinnelige utgivelsen av HBHG, ved kjøp og fusjoner mot andre forlag sitter på rettighetene til begge bøkene. Forlaget sto bak utgivelsen av Browns bok i England. Selv om det var forlaget som formelt sto oppført som saksøkt, var Brown sterkt involvert og engasjert i saken, ettersom det var hans verk som ble beskyldt for å utgjøre krenkelsen. Retten legger klart til grunn at Brown reelt sett var den som sto "tiltalt":

"In reality Mr Brown is on trial over the authorship of DVC."

De fleste norske jurister som praktiserer opphavsrett har nok sett på utfallet av denne saken som temmelig opplagt. Det er et knesettende prinsipp i opphavsretten at tanker, ideer og konsepter bak et verk ikke nyter vern. Åndsvernet strekker seg ikke lenger enn til å beskytte det konkrete eksemplar som er blitt frembrunget. Rene avskrivninger er altså ikke tillatt, mens mer generelle konsepter og tanker (selvsagt) ikke kan nyte opphavsrettslig vern. Det interessante med Da Vinci-saken var altså ikke det konkret rettslige eller spørsmål knyttet til opphavsrett, men sakens kommersielle side. I den senere tid kan det spores en rekke søksmål mot høyprofilerte aktører, der formålet for utforstående kan synes å være å skape kommersiell interesse for et konkurrerende produkt, eller å presse motparten til et forlik i en ellers svak sak. JusNytt har omtalt flere slike saker tidligere, se for eksempel faktaboksen med henvisninger til Blackberry- og Ebay-sakene.

 

JusNytt gir leserne nyheter, artikler, kommentarer og tilgang til en omfattende samling med kildemateriale. JusNytt har definert enkelte hovedområder:

Immaterialrett
opphavsrett, patentrett og varemerkerett 
Dette er rettsområder der verdier og rettigeter er knyttet opp til ikke-materielle gjenstander eller goder. Eksempler på slike verdier er goodwill, åndsverk, varemerker, oppfinnelser, design o.l. Lovreguleringen her er spredt utover, og er etter hvert blitt temmelig komplisert. Eksempelvis har opphavsrett blitt et temmelig komplisert fagfelt, og preges av det som skjer på den internasjonale arena.

Telekom
markedsregulering og konkurranserett 
Telekom og konkurranserett har gått hånd i hånd lenge her til lands, og er blitt sterkt aktualisert i kjølvannet av liberaliseringen på telesektoren. Et marked preget av sterk demografisk penetrasjon på moderne teknologi og infrastruktur inviterer til sterk konkurranse i et tøft marked. Rettslige problemstillinger vil ofte få store økonomiske konsekvenser.  

Innhold
ytringsfrihet og formidlingsansvar

Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Samtidig ser vi en eksplosiv vekt i ytringer gjennom nye medier, både via nye tv-medier og Interntett. Forskjellen mellom brukerskapt og egenprodusert innhold blir mer utydelig og har vært gjenstand for mye debatt de seneste årene. Pressen er utfordret av enkeltpersoner som leverer innhold, samtidig som pressen er i en prosess der ansvarsrollen og medvirkningsproblematikken vurderes fortløpende.

Ansvarlig: Halvor Manshaus - advokat hos Advokatfirmaet Schjødt DA i Oslo.

Nytt fra Lovdata

RSS feed fra Lovdata: Siste avgjørelser
  • LH-2014-151121
    Psykotisk person frifunnet for drap. Gjerningsmannen handlet i nødverge. Drapshandlingen overskred ikke grensen for lovlig nødverge. vilkårene for overføring til tvungent psykisk helsevern var da...
  • LH-2014-104379
    Full tekst til avgjørelsen er ikke tilgjengelig på disse Internettsider

Populære fagartikler

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert ...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av digitale rettighetssystemer. I USA ver...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom ...
 

Aktuelle artikler


Ansvarlig for denne tjenesten er advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt DA. Dersom du ønsker å bidra med innhold velg kontakt på menyen ovenfor. Poenget med JusNytt har vært å gjøre tilgjengelig informasjon innenfor områder som kan være vanskelig tilgjengelig for mange.

Bruk av tekst, bilder eller annet materiale fra JusNytt utover lovens unntak krever samtykke.

Kjerneområdene er: Immaterialrett (opphavsrett og åndsverk, varemerke, patent, design o.l.), Telekom (markedsregulering og konkurranserett), Innhold og Ansvar (ytringsfrihet, presserett og ansvar for innhold / publisering) samt at det er samlet en del materiale i tilknytning til et arbeide om romerretten fra 500-tallet (Justinians lovsamlig Corpus Iuris Civilis).