. Bakgrunnen for Advokatfirmaet Schjødt's inntreden

Advokatfirmaet Schjødt AS ble koblet inn i den såkalte DVD-saken, da en ideell organisasjon i USA kontaktet firmaets prosedyreavdeling i forbindelse med siktelsen. Bakgrunnen for henvendelsen var at firmaets prosedyreavdeling har omfattende erfaring fra tidligere Økokrim saker, og at vi samtidig har mange oppdrag innen mediesektoren. Saken landet deretter hos undertegnede fordi jeg har særskilt interesse for IT-jus.

Enorm mediainteresse

Både forut for og etter tingrettens dom av 7. januar 2003 og lagmannsrettens dom av 22. desember 2003, har sakens utfall vært presentert i stort sett det som eksisterer av internasjonale medier, altså magasiner og nyhetstjenester som CNN, BBC, Time, The Economist, Herald Tribune osv. I tillegg har saken blitt omtalt i lokale, regionale og nasjonale media - ikke bare i Norge, men over hele verden.

Det er sjelden man opplever at rettssaker i Norge får slik oppmerksomhet. Jeg skal her kort vise til noen av de bakenforliggende faktorene.

- Saken gjelder en masseartikkel som er det raskest voksende medium i verden noensinne. DVD-filmene har på kort tid satt videokassetten fullstendig tilside, og ført til en enorm omsetning i kjøpefilm markedet.

- Samtidig er DVD-filmer sårbare fordi de foreligger i digital form. På lik linje med dataprogrammer og annet opphavsrettslig beskyttet materiale som foreligger i digital form, kan kopier i utgangspunktet enkelt produseres med en ordinær datamaskin. DVD filmer er derfor forsøkt beskyttet ved at innholdet er kryptert.

Det er verdt å merke seg det rettslige spørsmål som utgjør sakens kjerne: I hvilken grad er det tillatt å tilsidesette en teknisk sperre som hindrer adgang til data eller informasjon du har rettslig tilgang til? Mediene fokuserer i stor grad på piratkopiering og ulovlig omsetning av filmer, men det er for lengst avklart i Norge, og øvrige deler av den vestlige verden, at slike aktiviteter ikke er tillatt.

Rettspraksis fra andre land i tilsvarende saker

Fra tidligere har vi hatt parallelle saker i andre land med langt større innflytelse enn Norge. Disse sakene fikk aldri noen slik oppmerksomhet som DVD saken.

USA, den føderale høyesterett (1984, sivil sak) Betamax dommen: Sony tiltalt for omsetning av videospillere. Spilleren gjorde det mulig å ta opp programmer og filmer fra TV, for deretter å spole forbi reklamen når man så filmen. Det er verdt å merke seg at Sony sto som saksøkt i denne saken, da Sony er en av rettighetshaverne som sto bak anmeldelsen i DVD saken.

England, House of Lords (1988, sivil sak) Dobbeltdekker saken: Amstrad omsatte kassettspillere med mulighet for å ta opp direkte fra en original kassett til en blank kassett.

Disse sakene dreide seg ikke om datainbrudd, men om tekniske virkemidler som tillot privat eksemplarfremstilling. Sakene er likevel, prinsipielt sett, langt på vei sammenfallende med DVD-saken, og i begge sakene ble resultatet frifinnelse.

Dommene er begge fra øverste instans og har således større tyngde enn tingrettens avgjørelse rent juridisk, likevel har DVD-saken altså fått en langt bredere omtale. Dette kan skyldes at DVD-saken er en straffesak og at fokuset er rettet mot et enkeltindivid og ikke en saksøkt bedrift.

Internasjonalt fokus på opphavsrett, rettigheter og tekniske sperrer

Dette er likevel ikke en tilstrekkelig forklaring for den internasjonale oppmerksomhet som er viet akkurat denne saken. Her skisseres noen faktorer som etter min mening har påvirket omtalen:

- Internett og moderne informasjonsformidling gir en helt annen tilgang til informasjon enn tidligere. For den enkelte journalist går det relativt raskt å oppdatere eller sette seg inn i en sak, samtidig som kildekritikk utøves langt lettere, ettersom kildene i stor grad er tilgjengelige i elektronisk form.

- Saken har hatt tid til å modne, uten at interessen for utfallet har falmet hen. Dette til tross for at forholdet gjaldt handlinger utført i 1999.

- En internasjonal debatt om DRM - Digital Rights Management, som i hovedsak har dreid seg om rettslig vern av tekniske inngrep i den tradisjonelle opphavsretten, har pågått både med Europe og USA som sentrale arenaer. I USA innførte Clinton DMCA ? The Digital Millennium Copyright Act. Denne lovreguleringen forbyr omgåelse av sperrer eller hindringer som begrenser muligheten til å forføye over et åndsverk. EU har innført InfoSoc direktivet, som skal implementeres også i norsk rett (dette arbeidet er noe forsinket). Også her oppstilles et rettslig vern om tekniske restriksjoner innebygd i et åndsverk.

Det er i vesentlig grad denne diskusjonen som gjør at saken fremdeles har aktualitet og gir saken dens internasjonale betydning.

To saker med lignende faktum

Dette understrekes ved to rettssaker for amerikanske domstoler. MPAA v. Reimerdes og DVD CCA v. Bunner. Begge sakene har sitt utspring i samme faktum som den norske DVD saken. Tiltalte i den norske saken har avgitt vitneforklaring i Reimerdes-saken, og er saksøkt i Bunner-saken. Begge sakene er sivile, og den siste saken er ennå ikke avgjort, da det er medgått tid på en rekke prosessuelle skritt som bla. har ført saken innom Amerikas føderale Høyesterett. I denne siste saken vil da også avgjørelsen fra tingretten med stor sannsynlighet være sentral, da DVD CCA v. Bunner bygger på Californias Trade Secret Act, som forutsetter at en bedriftshemmelighet er tilegnet på en ulovlig måte. Tingrettens dom legger til grunn at den aktuelle bedriftshemmeligheten ble tilegnet på en lovlig måte.

Dette fletter altså de ulike sakene sammen, og bidrar til å forsterke oppmerksomheten som er blitt viet den norske avgjørelsen. Kombinert med aktualiteten som ligger innbakt i disse sakene, er det åpenbart at en frifinnende dom ved Oslos tingrett har interesse. Samtidig er det like åpenbart at mye omtale omkring en sak leder til mer oppmerksomhet og mer omtale.

***
-denne artikkelen er tidligere gjengitt i Advokatbladet 1/03. Etter artikkelen ble skrevet, gikk saken videre til lagmannsretten, der påtalemyndighetens anke ble forkastet.