Artikkelen er også publisert i Advokatbladet nr. 4 i 2005.

I en fersk avgjørelse av 23. februar 2005, tar Nedre Romerike tingrett stilling til et krav om oppreisning grunnet uttalelser fra en advokat på vegne av klient. Grensene for en advokats ytringsfrihet kan vurderes både ut i fra de etiske retningslinjer så vel som de rettslige begrensninger. I tillegg er det klart at en advokat ikke bare vil nyte godt av ytringsfriheten, særlig de etiske regler kan tilsi at advokaten har en plikt til å uttale seg for å ivareta klientens interesser.

2. DE ETISKE REGLER

Grensene for ytringsfriheten er viktig kunnskap for advokater som opplever å skulle uttale seg til media eller omverden på vegne av klient. Advokaten har en plikt til å opptre som talerør for sin klient ("talsmannsplikten" etter reglene om god advokatskikk punkt 1.2.4), og skal opptre for å verne om klientens interesser. Dette gir advokaten en utvidet ytringsfrihet, en frihet som er koblet sammen med et aktsomhetsansvar. På denne måten fungerer advokatens ytringsfrihet innenfor skranker som også gjelder for journalister og andre videreformidlere. Samtidig vil særskilte hensyn kunne tale for at advokaten mer varsom med sine uttalelser. Dette vil for eksempel gjelder der den konkrete saken verserer eller er nært forestående for retten.

To hensyn gjør seg særlig gjeldende i en slik situasjon, jfr reglene om god advokatskikk punkt 2.4.2. Hensynet til domstolenes uavhengighet og tillit innebærer at dommere, meddommere, vitner og eventuelle jurymedlemmer ikke skal utsettes for forhånds- eller parallellprosedyre i media eller andre fora. Retten skal fatte sin beslutning på bakgrunn av den umiddelbare og muntlige forhandling i rettslokalet. Tilsynsrådet for advokatvirksomhet (avgjørelse 28. april 1992, U VI 246) har behandlet en sak der det ble lagt til grunn at det ikke var i strid med god advokatskikk å overlevere prosesskrift til en journalist som allerede hadde omtalt saken i avisen. Det ble lagt vekt på formålet med oversendelsen, som etter det opplyst var å gi saklig informasjon. Vurderingen av slike handlinger vil måtte bli konkret. Et prosesskrift vil kunne inneholde opplysninger eller anførsler som medfører at det ikke vil være etisk riktig å formidle dette aktivt til pressen. Resultatet ble det samme også i avgjørelse fra tilsynsrådet av 5. mars 2001 (samlingens side 655, sak nr 22/2000). Her hadde en advokat både i brev til motparten og i to avisintervjuer uttalt at motparten drev med "mafiametoder". På bakgrunn av konteksten rundt uttalelsen, så vel som rammen rundt saken, fant tilsynsrådet at uttalelsen ikke var i strid med god advokatskikk.

I tillegg kommer hensynet til domstolens og rettsapparatets verdighet og respekt. Dersom en advokat kommer med uttalelser som er egnet til å svekke tilliten til de offentlige instanser som forvalter rettspleien, vil dette være i strid med god advokatskikk. Et eksempel på dette finner vi i tilsynsrådets avgjørelse av 24. mai 1993 (U VI side 460), der en advokat fikk advarsel fra tilsynsrådet for en uttalelse til pressen. Advokaten ble spurt om resultatet i en sak, og svarte at han var "lattermildt overrasket over dommen og brennsikker på at den vil bli opphevet."

3. DEN RETTSLIGE SIDEN

Avgjørelsen fra Nedre Romerrike er interessant, ved at det er sjelden spørsmålet om advokaters ytringsfrihet er blitt brakt inn for domstolene. Det ble anført fra saksøkeren at advokaten på vegne av sin klient hadde fremmet beskyldninger om hestetyveri og uredelige forhold.

Tingretten legger til grunn at utsagnene isolert sett var ærekrenkende. Innholdet i utsagnene ble vurdert å være verdiutsagn, det vil si at de ikke kunne leses som rene beskyldninger om faktiske forhold. Beskyldningene kunne heller ikke leses eller tolkes i juridisk-teknisk forstand, en vurdering som viderefører Høyesteretts tolking i saken Nordlandsposten (Rt. 2002 s. 764). Tingretten legger også vekt på konteksten for ytringene, ved at disse ble fremsatt for å imøtegå beskyldninger som tidligere var fremsatt av saksøkeren. Konkret viser tingretten til at ?den som selv bruker sterke uttrykk, kan måtte tåle mer enn andre? (Rt. 1993 s. 537).

Etter en konkret vurdering med utgangspunkt i EMK artikkel 10, kommer retten dermed til at utsagnene ikke var rettsstridige. Grunnlag for oppreisning forelå etter dette ikke, og den saksøkte advokaten ble frikjent med saksomkostninger.

Det er all grunn til å påpeke at den rettslige ytringsfrihet generelt strekker seg lengre enn det som vil kunne følge av de advokatetiske regler. Rettsstridsvurderingen som domstolene må foreta med utgangspunkt i EMK artikkel 10, åpner for en helhetsvurdering der inngrep i ytringsfriheten krever tungtveiende argumenter utover det som følger av de etiske retningslinjer. Det må foreligge et "presserende sosialt behov" som kan legitimere inngrepet, som også skal være "nødvendig i et demokratisk samfunn".

Artikkelforfatteren prosederte saken for tingretten på vegne av advokaten. Dommen er i skrivende stund ikke rettskraftig.