JusNytt

Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.

Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet

E-post Skriv ut PDF

jusnytt_emd_husArtikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert flere sentrale saker innen ytringsfrihet og opphavsrett. I denne artikkelen kommenterer han en fersk avgjørelse fra EMD som går på pressens kildevern, en avgjørelse som får betydning også for norsk rett etter våre forpliktelser under den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

 

14.09.2010, avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Storkammer dom i saken Sanoma Uitgevers B.V. mot Nederlandhvori Nederland ble dømt for krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet.

Saken dreide seg kort fortalt om et pålegg fra nederlandsk påtalemyndighet overfor en mediebedrift om å utlevere journalistiske råopptak fra et ulovlig gatebilløp på offentlig sted. Bildene i opptaket ble ansett som relevante i etterforskningen av en serie organiserte væpnede ran, fordi politiet mistenkte at ranernes fluktbil i et av tilfellene, var identisk med en av bilene som hadde deltatt i det nevnte gatebilløpet.

Opptakene var gjort av journalister i bilmagasinet Autoweek, som var invitert av arrangørene av det ulovlige gatebilløpet. Selv om billøpet skjedde på offentlig sted, var det avtalt muntlig at journalistene ved eventuell publisering skulle anonymisere deltagerne og deres biler.  Det var blant annet råopptakene herfra som nederlandsk påtalemyndighet påla utgiverselskapet å utlevere. Ikke for å avdekke hvem som hadde deltatt i det ulovlige billøpet, men for å oppklare om fluktbilen som ble brukt i et av de væpnede ranene nevnt ovenfor, var den samme som en av bilene som deltok i billøpet.

Etter nederlandsk rett var det ikke nødvendig med uavhengig, judisiell prøving i forkant av et slikt pålegg. Et utleveringspålegg fra påtalemyndigheten var også straffesanksjonert, det vil si at blant annet redaktøren risikerte straff, dersom pålegget ikke ble etterkommet. Videre kan en nektelse av å etterkomme et slikt pålegg, resultere i at lokalene til vedkommende blir gjenstand for ransaking.  Lovligheten av et slikt pålegg kan imidlertid prøves i ettertid – noe som også ble gjort i nederlandske domstoler, etter at man hadde etterkommet pålegget, uten at klageren fikk medhold i at utleveringspålegget var i strid med ytringsfriheten/kildevernet.

Utgiverselskapet klaget etter dette Nederland inn for EMD, med påstand om at EMK artikkel 10 var krenket. Det ble anført at utleveringspålegget både var i strid med kravet til klar lovhjemmel for inngrep og at det uansett ikke tilfredsstilte kravet om at inngrep i ytringsfriheten skal være “nødvendig i et demokratisk samfunn”.

Det er for lengst slått fast i EMDs praksis at pressens kildevern er en integrert del av ytringsfriheten, som en forutsetning for reell pressefrihet. Kildevernet omfatter ikke bare rett til å nekte å oppgi identiteten på anonyme kilder, det omfatter også retten til å nekte å utlevere upublisert informasjon som kan bidra til at anonyme kilder oppspores. Se blant annet denne bloggposten om den generelle rettstilstanden, i en kommentar til EMDs forrige dom om kildevern.

I den nederlandske saken anførte Staten blant annet at dette tilfellet ikke angikk kildevernet, fordi det ikke dreide seg om informasjon som journalistene hadde fått i fortrolighet fra anonyme kilder – slik at man overhodet ikke hadde med et inngrep i ytringsfriheten/kildevernet å gjøre. Staten underbygget dette med at det kun dreide seg om opptak av en slags massemønstring på offentlig sted som hvem som helst som var til stede kunne bivåne. Dessuten, anførte staten, var ikke formålet med utleveringspålegget uansett ikke å avsløre kilders identitet, eller å straffeforfølge noen på grunn av det ulovlige billøpet. Formålet var å skaffe bevis til å oppklare en helt annen, alvorlig kriminell handling – nemlig organisert, væpnet ran. Statens argument i den sammenheng var at selv om man aksepterte at det eksisterte kildevern i utgangspunktet, kunne dette vernet bare gjelde med hensyn til informasjon om selve billøpet – ikke informasjon som var relevant med hensyn til helt andre straffbare forhold.

Dette aksepterte ikke EMD. EMD la for det første til grunn at opptakene som var gjort, ble gjort i forståelse med arrangøren av billøpet om at deltagerne skulle anonymiseres ved eventuell publisering. Videre mente EMD at sondringen mellom på den ene side utlevering hvor formålet var å avsløre hvem som deltok i billøpet (kildene) og på den annen side utlevering hvor formålet var å bidra til oppklaring av et helt annet straffbart forhold, var mindre relevant.

For EMD var det sentrale at pressen i dette tilfellet hadde gjort opptak av personer under forutsetning av at det skulle brukes redaksjonelt og at de avbildede skulle anonymiseres. Ethvert krav fra myndighetene som innebærer at anonyme kilders identitet kan bli avslørt, antas å ha en “chilling effekt” på utøvelsen av pressefrihet, fordi det bryter ned tilliten til kildevernet. Dette gjaldt ikke bare i den mer kritiske nyhetsjournalistikken, det gjaldt altså også i et tilfelle som her, hvor det var tale om en ganske enkel reportasje i et rent bilmagasin.

EMD anså derfor at det var skjedd et inngrep i ytringsfriheten – også selv om det formelle pålegget aldri ble tvangsgjennomført, ettersom redaktøren etterkom frivillig. Med hensyn til det siste bemerket EMD at når alternativet til frivillig utlevering, var eventuell straff og ransaking av redaksjonslokaler, var dette nok til å konstatere inngrep. Blant annet ble det lagt vekt på at en eventuell ransaking ville innebære at det redaksjonelle arbeidet ville måtte stanse opp i en kortere eller lengre periode, og at dette i seg selv ville innebære et inngrep i pressefriheten, fordi man da ville hindre annen informasjon i å bli publisert i mellomtiden.

Når inngrep var konstatert, var spørsmålet om dette konkrete inngrepet tilfredsstilte inngrepsvilkårene i EMK artikkel 10 annet ledd: om det hadde tilfredsstillende hjemmel i nasjonal lov, og i så fall om inngrepet var “nødvendig i et demokratisk samfunn“. EMD konstaterte krenkelse allerede på det første spørsmålet: Ettersom det var mulig for påtalemyndigheten å utstede et straffesanksjonert utleveringspålegg uten forutgående domstolsprøving og uten at det i loven var lagt opp til noen annen beskyttelse av kildevernet i slike tilfeller, åpnet dette for en vilkårlighet som ikke var forenlig med de kravene til rettssikkerhet som må kreves i en rettstat. Det var derfor ikke nødvendig for EMD å se nærmere på selve nødvendighetsvilkåret.

Dommen er interessant, fordi den utvikler kildevernet videre – nå er det gjort klart at kildevernet ikke bare gjelder med hensyn til krav om å oppgi identiteten på konkrete kilder for konkret informasjon, eller krav om å utlevere informasjon som kan avsløre kilders identitet når dette er formålet med kravet. Dommen slår fast at selv bilder tatt på offentlig sted kan være beskyttet av kildevernet, dersom de avbildede har forutsatt at bildene av dem kun skal publiseres i anonymisert form. Videre slår den fast at  dette kildevernet  gjelder selv om grunnen til et utleveringspålegg ikke relaterer seg til å etterforske den begivenheten som anonymitetsforutsetningen knyttet seg til.  EMD legger slik sett betydelig vekt på å motvirke den “chilling effekt” det vil ha for ytringsfriheten, dersom pressen ikke kan ta bilder og gjøre opptak av mennesker i forståelse om at bildene kun vil benyttes redaksjonelt. Dommen sier selvfølgelig ikke at slike bilder aldri kan kreves utlevert til myndighetene. Poenget er at de i utgangspunktet nyter vern mot slike utleveringskrav.

Det er også interessant at EMD så klart slår ned på lovgivning som tillater at politiet gjennom påtalemyndigheten kan kreve utlevering av journalistisk råmateriale som kan avsløre kilders identitet, uten at saken prøves av en domstol (eventuelt en annen uavhengig judisiell instans). Man kan i lys av dette spørre seg om de hjemlene som politiet (særlig PST, jf politiloven § 17 d) i Norge har i såkalte “hastetilfeller”, til å kreve utlevering av trafikkdata eller bedrive kommunikasjonskontroll uten forutgående kjennelse fra retten, er forenlig med EMK hvis det skjer i kommunikasjon mellom journalist og kilde.

De senere års praksis fra EMD tyder på at man i hele Europa, herunder Norge, bør gå gjennom lovgivningen på disse punkter. Pressens kildevern håndheves med økende styrke fra EMDs side.

 

JusNytt gir leserne nyheter, artikler, kommentarer og tilgang til en omfattende samling med kildemateriale. JusNytt har definert enkelte hovedområder:

Immaterialrett
opphavsrett, patentrett og varemerkerett 
Dette er rettsområder der verdier og rettigeter er knyttet opp til ikke-materielle gjenstander eller goder. Eksempler på slike verdier er goodwill, åndsverk, varemerker, oppfinnelser, design o.l. Lovreguleringen her er spredt utover, og er etter hvert blitt temmelig komplisert. Eksempelvis har opphavsrett blitt et temmelig komplisert fagfelt, og preges av det som skjer på den internasjonale arena.

Telekom
markedsregulering og konkurranserett 
Telekom og konkurranserett har gått hånd i hånd lenge her til lands, og er blitt sterkt aktualisert i kjølvannet av liberaliseringen på telesektoren. Et marked preget av sterk demografisk penetrasjon på moderne teknologi og infrastruktur inviterer til sterk konkurranse i et tøft marked. Rettslige problemstillinger vil ofte få store økonomiske konsekvenser.  

Innhold
ytringsfrihet og formidlingsansvar

Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Samtidig ser vi en eksplosiv vekt i ytringer gjennom nye medier, både via nye tv-medier og Interntett. Forskjellen mellom brukerskapt og egenprodusert innhold blir mer utydelig og har vært gjenstand for mye debatt de seneste årene. Pressen er utfordret av enkeltpersoner som leverer innhold, samtidig som pressen er i en prosess der ansvarsrollen og medvirkningsproblematikken vurderes fortløpende.

Ansvarlig: Halvor Manshaus - advokat hos Advokatfirmaet Schjødt DA i Oslo.

Nytt fra Lovdata


Populære fagartikler

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert ...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av digitale rettighetssystemer. I USA ver...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom ...
 

Aktuelle artikler


Ansvarlig for denne tjenesten er advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt DA. Dersom du ønsker å bidra med innhold velg kontakt på menyen ovenfor. Poenget med JusNytt har vært å gjøre tilgjengelig informasjon innenfor områder som kan være vanskelig tilgjengelig for mange.

Bruk av tekst, bilder eller annet materiale fra JusNytt utover lovens unntak krever samtykke.

Kjerneområdene er: Immaterialrett (opphavsrett og åndsverk, varemerke, patent, design o.l.), Telekom (markedsregulering og konkurranserett), Innhold og Ansvar (ytringsfrihet, presserett og ansvar for innhold / publisering) samt at det er samlet en del materiale i tilknytning til et arbeide om romerretten fra 500-tallet (Justinians lovsamlig Corpus Iuris Civilis).