JusNytt

E-mail Print PDF
There are no translations available.

jusnytt_emd_husArtikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert flere sentrale saker innen ytringsfrihet og opphavsrett. I denne artikkelen kommenterer han en fersk avgjørelse fra EMD som går på pressens kildevern, en avgjørelse som får betydning også for norsk rett etter våre forpliktelser under den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).

 

14.09.2010, avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Storkammer dom i saken Sanoma Uitgevers B.V. mot Nederlandhvori Nederland ble dømt for krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet.

Saken dreide seg kort fortalt om et pålegg fra nederlandsk påtalemyndighet overfor en mediebedrift om å utlevere journalistiske råopptak fra et ulovlig gatebilløp på offentlig sted. Bildene i opptaket ble ansett som relevante i etterforskningen av en serie organiserte væpnede ran, fordi politiet mistenkte at ranernes fluktbil i et av tilfellene, var identisk med en av bilene som hadde deltatt i det nevnte gatebilløpet.

Opptakene var gjort av journalister i bilmagasinet Autoweek, som var invitert av arrangørene av det ulovlige gatebilløpet. Selv om billøpet skjedde på offentlig sted, var det avtalt muntlig at journalistene ved eventuell publisering skulle anonymisere deltagerne og deres biler.  Det var blant annet råopptakene herfra som nederlandsk påtalemyndighet påla utgiverselskapet å utlevere. Ikke for å avdekke hvem som hadde deltatt i det ulovlige billøpet, men for å oppklare om fluktbilen som ble brukt i et av de væpnede ranene nevnt ovenfor, var den samme som en av bilene som deltok i billøpet.

Etter nederlandsk rett var det ikke nødvendig med uavhengig, judisiell prøving i forkant av et slikt pålegg. Et utleveringspålegg fra påtalemyndigheten var også straffesanksjonert, det vil si at blant annet redaktøren risikerte straff, dersom pålegget ikke ble etterkommet. Videre kan en nektelse av å etterkomme et slikt pålegg, resultere i at lokalene til vedkommende blir gjenstand for ransaking.  Lovligheten av et slikt pålegg kan imidlertid prøves i ettertid – noe som også ble gjort i nederlandske domstoler, etter at man hadde etterkommet pålegget, uten at klageren fikk medhold i at utleveringspålegget var i strid med ytringsfriheten/kildevernet.

Utgiverselskapet klaget etter dette Nederland inn for EMD, med påstand om at EMK artikkel 10 var krenket. Det ble anført at utleveringspålegget både var i strid med kravet til klar lovhjemmel for inngrep og at det uansett ikke tilfredsstilte kravet om at inngrep i ytringsfriheten skal være “nødvendig i et demokratisk samfunn”.

Det er for lengst slått fast i EMDs praksis at pressens kildevern er en integrert del av ytringsfriheten, som en forutsetning for reell pressefrihet. Kildevernet omfatter ikke bare rett til å nekte å oppgi identiteten på anonyme kilder, det omfatter også retten til å nekte å utlevere upublisert informasjon som kan bidra til at anonyme kilder oppspores. Se blant annet denne bloggposten om den generelle rettstilstanden, i en kommentar til EMDs forrige dom om kildevern.

I den nederlandske saken anførte Staten blant annet at dette tilfellet ikke angikk kildevernet, fordi det ikke dreide seg om informasjon som journalistene hadde fått i fortrolighet fra anonyme kilder – slik at man overhodet ikke hadde med et inngrep i ytringsfriheten/kildevernet å gjøre. Staten underbygget dette med at det kun dreide seg om opptak av en slags massemønstring på offentlig sted som hvem som helst som var til stede kunne bivåne. Dessuten, anførte staten, var ikke formålet med utleveringspålegget uansett ikke å avsløre kilders identitet, eller å straffeforfølge noen på grunn av det ulovlige billøpet. Formålet var å skaffe bevis til å oppklare en helt annen, alvorlig kriminell handling – nemlig organisert, væpnet ran. Statens argument i den sammenheng var at selv om man aksepterte at det eksisterte kildevern i utgangspunktet, kunne dette vernet bare gjelde med hensyn til informasjon om selve billøpet – ikke informasjon som var relevant med hensyn til helt andre straffbare forhold.

Dette aksepterte ikke EMD. EMD la for det første til grunn at opptakene som var gjort, ble gjort i forståelse med arrangøren av billøpet om at deltagerne skulle anonymiseres ved eventuell publisering. Videre mente EMD at sondringen mellom på den ene side utlevering hvor formålet var å avsløre hvem som deltok i billøpet (kildene) og på den annen side utlevering hvor formålet var å bidra til oppklaring av et helt annet straffbart forhold, var mindre relevant.

For EMD var det sentrale at pressen i dette tilfellet hadde gjort opptak av personer under forutsetning av at det skulle brukes redaksjonelt og at de avbildede skulle anonymiseres. Ethvert krav fra myndighetene som innebærer at anonyme kilders identitet kan bli avslørt, antas å ha en “chilling effekt” på utøvelsen av pressefrihet, fordi det bryter ned tilliten til kildevernet. Dette gjaldt ikke bare i den mer kritiske nyhetsjournalistikken, det gjaldt altså også i et tilfelle som her, hvor det var tale om en ganske enkel reportasje i et rent bilmagasin.

EMD anså derfor at det var skjedd et inngrep i ytringsfriheten – også selv om det formelle pålegget aldri ble tvangsgjennomført, ettersom redaktøren etterkom frivillig. Med hensyn til det siste bemerket EMD at når alternativet til frivillig utlevering, var eventuell straff og ransaking av redaksjonslokaler, var dette nok til å konstatere inngrep. Blant annet ble det lagt vekt på at en eventuell ransaking ville innebære at det redaksjonelle arbeidet ville måtte stanse opp i en kortere eller lengre periode, og at dette i seg selv ville innebære et inngrep i pressefriheten, fordi man da ville hindre annen informasjon i å bli publisert i mellomtiden.

Når inngrep var konstatert, var spørsmålet om dette konkrete inngrepet tilfredsstilte inngrepsvilkårene i EMK artikkel 10 annet ledd: om det hadde tilfredsstillende hjemmel i nasjonal lov, og i så fall om inngrepet var “nødvendig i et demokratisk samfunn“. EMD konstaterte krenkelse allerede på det første spørsmålet: Ettersom det var mulig for påtalemyndigheten å utstede et straffesanksjonert utleveringspålegg uten forutgående domstolsprøving og uten at det i loven var lagt opp til noen annen beskyttelse av kildevernet i slike tilfeller, åpnet dette for en vilkårlighet som ikke var forenlig med de kravene til rettssikkerhet som må kreves i en rettstat. Det var derfor ikke nødvendig for EMD å se nærmere på selve nødvendighetsvilkåret.

Dommen er interessant, fordi den utvikler kildevernet videre – nå er det gjort klart at kildevernet ikke bare gjelder med hensyn til krav om å oppgi identiteten på konkrete kilder for konkret informasjon, eller krav om å utlevere informasjon som kan avsløre kilders identitet når dette er formålet med kravet. Dommen slår fast at selv bilder tatt på offentlig sted kan være beskyttet av kildevernet, dersom de avbildede har forutsatt at bildene av dem kun skal publiseres i anonymisert form. Videre slår den fast at  dette kildevernet  gjelder selv om grunnen til et utleveringspålegg ikke relaterer seg til å etterforske den begivenheten som anonymitetsforutsetningen knyttet seg til.  EMD legger slik sett betydelig vekt på å motvirke den “chilling effekt” det vil ha for ytringsfriheten, dersom pressen ikke kan ta bilder og gjøre opptak av mennesker i forståelse om at bildene kun vil benyttes redaksjonelt. Dommen sier selvfølgelig ikke at slike bilder aldri kan kreves utlevert til myndighetene. Poenget er at de i utgangspunktet nyter vern mot slike utleveringskrav.

Det er også interessant at EMD så klart slår ned på lovgivning som tillater at politiet gjennom påtalemyndigheten kan kreve utlevering av journalistisk råmateriale som kan avsløre kilders identitet, uten at saken prøves av en domstol (eventuelt en annen uavhengig judisiell instans). Man kan i lys av dette spørre seg om de hjemlene som politiet (særlig PST, jf politiloven § 17 d) i Norge har i såkalte “hastetilfeller”, til å kreve utlevering av trafikkdata eller bedrive kommunikasjonskontroll uten forutgående kjennelse fra retten, er forenlig med EMK hvis det skjer i kommunikasjon mellom journalist og kilde.

De senere års praksis fra EMD tyder på at man i hele Europa, herunder Norge, bør gå gjennom lovgivningen på disse punkter. Pressens kildevern håndheves med økende styrke fra EMDs side.

 

JusNytt provides insight and commentaries on current legal events, in-depth articles and analysis on key topics and provides access to an up to date archive with important source material on these focus areas:

Intellectual property
Copyright, patents and trademarks
Areas where the right of use and distribution has potentially significant economic value, and is directly related to non-physical or abstract concepts of right to property. Typical examples are goodwill, trademarks, inventions, design etc. The legal regulation of these rights are severely fragmented, and has grown quite complex as international considerations grow ever more important.

Telecom and IT
Competition Law and Market Regulations

Due to a long history of regulation and public control, Telecom and Competition Law go hand in hand. Following in the wake of the international trend of telemarket de-regulation, this trend has only asserted itself more firmly. The Norwegian market is characterised by high demographic penetration with regard to modern communications technology with consumers, as well as the underlying technological infrastructure.

Content and Media
Freedom of Speech, Distribution of Content and Liability

Rulings on Human Rights from the court in Strasbourg have significant impact on national laws and regulations related to (amongst others) freedom of speech. These rulings have over time led to a silent change og paradigm, wherein freedom of speech is awarded a greater part in the legal landscape. Consequently, traditional values related to the balancing of freedom of speech and similer human rights are not necessarily correct after these rulings from Strasbourg, creating a demand for up to date legal insight into this area of law.

Editor and administrator: Lawyer Halvor Manshaus - with the Lawfirm Schjødt DA in Oslo.

News from ECJ

curia.europa.eu

In-depth Articles

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet There are no translations available.Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aa...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM There are no translations available. Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av di...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller There are no translations available.Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen ...
 

Popular Material


Administrator and editor of the contents on this webpage is lawyer Halvor Manshaus from the Lawfirm Schjødt DA. If you would like to contribute with material or information that is relevant for the users of this site, you can make contact by using the form under "Contact" in the menu above. The point of JusNytt is to make available information and material that is otherwise hard to come by, both for legal professionals and others with an interest for these topics.

The use of text, images or other material from JusNytt without prior permission is not allowed.

The core topic areas for JusNytt are: Intellectual Property (Copyright, Patent and Trademark Law), Telecom and IT (Competition Law and Market Regulations) and Content and Media (Freedom of Speech, Media and Content Distribution & Liability). In addition, there is a section for Legal History with focus on Roman Law, with material centered around the period 500 A.D. (and the Code of Iustinianus: Corpus Iuris Civilis).