JusNytt

Feil
  • Feil ved lasting av nyhetsmatingsdata.

Ytringsfrihet: Mer eller mindre?

E-post Skriv ut PDF

JusNyttDommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Enkelte har hevdet at den aller siste praksisen fra Strasbourg indikerer en ny trend, at ytringsfriheten nå skal justeres tilbake.

Artikkelen er tidligere publisert på www.propaganda-as.no og kommenterer forholdet mellom norsk og europeisk rett, og tar stilling til dagens ytringsfrihet i Norge sett i forhold til våre forpliktelser etter konvensjonen om menneskerettigheter.

De siste ukene har vi vært vitne til en kollisjon mellom våre forestillinger om en demokratisk tilrettelagt ytringsfrihet på den ene side og religiøst begrunnede regler om bildegjengivelse på den andre siden. Karikaturtegningene av profeten Muhammed har forårsaket en debatt som foregår både innenfor og utenfor ytringsfrihetens rammer. Denne debatten har hovedsaklig gått på utøvelsen av et forsvarlig skjønn i den form en ytring blir presentert, og har lite å gjøre med den juridiske ytringsfrihet. Det er nemlig lite tvilsomt at offentliggjøring av karikaturtegningene innenfor rammen av en pågående offentlig debatt ikke er straffbar. Spørsmålet har i større grad vært om det ligger innenfor den aktsomme skjønnsutøvelse å publisere tegningene på den måte som er blitt gjort. Samtidig er det viktig at vi er bevisste på rammene for ytringsfriheten, og er i stand til å gjenkjenne dens yttergrenser. Som det vil bli påvist nedenfor er ytringsfriheten i Norge ikke bare et nasjonalt anliggende. Norge er forpliktet til å følge den europeiske utviklingen på dette området, slik at vi på dette området er underlagt den europeiske anvendelsen av ytringsfrihet.

Et viktig aspekt ved ytringsfriheten er at den ikke bare legger til rette for en åpen og meningsfylt debatt, den er ofte selv midt i debattens kjerne. Som regel er det en konkret sak som setter spørsmålet på spissen, ved at ytringsfriheten kolliderer med en flere andre rettigheter. I debatten om karikaturtegningene av Muhammed ble de aktuelle tegningene av enkelte grupper tolket som et angrep på grunnleggende religiøse forestillinger. Reaksjonene på tegningene har vært til dels ekstreme, med brenning av flagg og store demonstrasjoner. Flaggbrenning er i seg selv en ytring som kan være vernet av ytringsfriheten, men er samtidig i strid med ordlyden i straffeloven § 95 første ledd. Rasistiske uttalelser, ærekrenkelser og pornografi er også eksempler på at ytringsfriheten vil kunne kollidere mot en rekke rettsregler.

Likevel ser vi også at den norske avisen som trykket karikaturtegningene ikke er siktet eller tiltalt av politiet, Otto Jespersen brant det amerikanske flagget men ble ikke straffet og Høyesterett avgjorde for kort tid siden at pornografiske bilder uten sladd ikke var ulovlig likevel. Det er åpenbart at norsk rett ikke er oppdatert i forhold til ytringsfriheten faktiske gjennomslag i vårt samfunn. Straffeloven kan ikke lenger leses ordrett, det må innfortolkes et forbehold om at ytringsfriheten kan skjære i gjennom.

Denne rettstilstanden skyldes at norsk rett er blitt påvirket fra utsiden, ved at vi er tilsluttet den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Denne konvensjonen fastslår i artikkel 10 at ytringsfriheten er en helt sentral rettighet i et demokrati, og at det kreves sterke grunner for å gjøre inngrep i ytringsfriheten. Konvensjonen følges opp av en egen menneskerettighetsdomstol som sitter i Strasbourg. Denne domstolen har hatt til behandling tre saker om ytringsfrihet der Norge ble dømt for brudd på menneskerettighetene. Dette har medført at Høyesterett de siste par årene har lagt om kursen for den norske versjonen av ytringsfriheten. Konsekvensen er en videre ytringsfrihet enn det vi tidligere har hatt her til lands. Denne reviderte eller utvidede ytringsfriheten har kommet på bekostning av de rettsregler som ytringsfriheten kolliderer med. Her har ikke Stortinget rukket å henge med, slik at ytringsfriheten altså i stor grad må innfortolkes som et forbehold i en rekke rettsregler. For eksempel vil en ærekrenkelse ikke lenger bli vurdert direkte etter straffelovens kapittel om ærekrenkelser, men etter en helhetsvurdering der det må avgjøres om det foreligger grunnlag for å gjøre et inngrep i ytringsfriheten.

De siste to-tre årene har det vært en diskusjon om ytringsfriheten var blitt snevret inn igjen. Spørsmålet var om Strasbourg helt nylig var kommet med nye signaler, at ytringsfriheten var blitt for vid og at den nå var blitt justert et par hakk tilbake av den internasjonale domstolen. Hvis dette var tilfelle ville vi være forpliktet etter konvensjonen til å justere Norsk rett tilsvarende tilbake. Det ble hevdet at pendelen hadde svingt, at Høyesterett nå måtte foreta en tilsvarende innstramming i Norge. Dette spørsmålet var nylig til behandling hos Høyesterett, der avisen Fædrelandsvennen var blitt saksøkt for å ha omtalt en person i forbindelse med den innledende etterforskningen i Baneheia-saken. Høyesterett måtte ta stilling til om Strasbourg faktisk hadde lagt opp en ny kurs, eller om ytringsfriheten fortsatt sto fast. Etter en grundig analyse av en rekke Strasbourg-avgjørelser fra de siste årene, konkluderte Høyesterett (Høyesterettsdom HR-2005-01949-A avsnitt 70 (advokat Manshaus prosederte saken for avisen) med at:

" Jeg kan ikke se at de nevnte avgjørelser inneholder uttalelser som gir holdepunkter for at EMD i senere tid har lagt mer vekt på vern av omdømmet ved bedømmelsen av om et inngrep i ytringsfriheten er nødvendig etter artikkel 10 nr. 2."

Dermed er det på det rene at nyere norsk rett slik den er blitt anvendt av Høyesterett fra tidlig på 2000-tallet fortsatt står ved lag. Det er likevel liten tvil om at ytringsfriheten kommer til å være et viktig debattema også i fremtiden, ved at vi stadig blir forelagt konkrete saker der denne friheten provoserer og sjokkerer. Samtidig er det viktig at vi setter pris på ytringsfriheten prinsipielle begrunnelse: Den skal åpne for debatt, bringe saker opp til overflaten og ut til deg, slik at du til syvende og sist skal sitte igjen med en større forståelse av verden omkring deg – og ikke minst alle de som bor i denne verden sammen med deg. Det er nettopp derfor Strasbourg-domstolen understreker (i saken Bladet Tromsø mot Norge, avsnitt 62) om den felles-europeiske ytringsfriheten at: "Det må videre minnes om at artikkel 10 ikke bare er anvendelig på informasjon eller idéer som blir mottatt positvt eller oppfattet som harmløse eller likegyldige, men også slike som er støtende, sjokkerer eller forstyrrer Staten eller en del av befolkningen."

 

JusNytt gir leserne nyheter, artikler, kommentarer og tilgang til en omfattende samling med kildemateriale. JusNytt har definert enkelte hovedområder:

Immaterialrett
opphavsrett, patentrett og varemerkerett 
Dette er rettsområder der verdier og rettigeter er knyttet opp til ikke-materielle gjenstander eller goder. Eksempler på slike verdier er goodwill, åndsverk, varemerker, oppfinnelser, design o.l. Lovreguleringen her er spredt utover, og er etter hvert blitt temmelig komplisert. Eksempelvis har opphavsrett blitt et temmelig komplisert fagfelt, og preges av det som skjer på den internasjonale arena.

Telekom
markedsregulering og konkurranserett 
Telekom og konkurranserett har gått hånd i hånd lenge her til lands, og er blitt sterkt aktualisert i kjølvannet av liberaliseringen på telesektoren. Et marked preget av sterk demografisk penetrasjon på moderne teknologi og infrastruktur inviterer til sterk konkurranse i et tøft marked. Rettslige problemstillinger vil ofte få store økonomiske konsekvenser.  

Innhold
ytringsfrihet og formidlingsansvar

Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Samtidig ser vi en eksplosiv vekt i ytringer gjennom nye medier, både via nye tv-medier og Interntett. Forskjellen mellom brukerskapt og egenprodusert innhold blir mer utydelig og har vært gjenstand for mye debatt de seneste årene. Pressen er utfordret av enkeltpersoner som leverer innhold, samtidig som pressen er i en prosess der ansvarsrollen og medvirkningsproblematikken vurderes fortløpende.

Ansvarlig: Halvor Manshaus - advokat hos Advokatfirmaet Schjødt DA i Oslo.

Nytt fra Lovdata


Populære fagartikler

jusnytt_emd_hus Ytringsfrihet: EMD befester kildevernet Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert ...
 
jusnytt_cd_lock_drm Opphavsrett: Jailbreaking og omgåelse av DRM Det amerikanske Library of Congress har nå publisert den siste oversikten over unntak fra reglene om vern av digitale rettighetssystemer. I USA ver...
 
JusNytt_Betamax Betamax-saken: opphavsrettsthriller Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom ...
 

Aktuelle artikler


Ansvarlig for denne tjenesten er advokat Halvor Manshaus i Advokatfirmaet Schjødt DA. Dersom du ønsker å bidra med innhold velg kontakt på menyen ovenfor. Poenget med JusNytt har vært å gjøre tilgjengelig informasjon innenfor områder som kan være vanskelig tilgjengelig for mange.

Bruk av tekst, bilder eller annet materiale fra JusNytt utover lovens unntak krever samtykke.

Kjerneområdene er: Immaterialrett (opphavsrett og åndsverk, varemerke, patent, design o.l.), Telekom (markedsregulering og konkurranserett), Innhold og Ansvar (ytringsfrihet, presserett og ansvar for innhold / publisering) samt at det er samlet en del materiale i tilknytning til et arbeide om romerretten fra 500-tallet (Justinians lovsamlig Corpus Iuris Civilis).