Artikkelen er skrevet av advokat Jon Wessel-Aas og er tidligere publisert på hans blogg: www.uhuru.biz. Wessel-Aas er advokat i NRK og har prosedert flere sentrale saker innen ytringsfrihet og opphavsrett. I denne artikkelen kommenterer han en fersk avgjørelse fra EMD som går på pressens kildevern, en avgjørelse som får betydning også for norsk rett etter våre forpliktelser under den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).






Betamax-saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom det ulovlige inngrep og den lovlige utnyttelse i den private sfære. Den viktigste betydningen ligger imidlertid på det kommersielle plan, i hvilken grad man kan utvikle ny teknologi og nye tjenester som kan innebære en mer intensiv utnyttelse av et verk enn tidligere? Saken har klare sider mot den norske DVD-saken som gjaldt brudd på beskyttelsessperrer (DRM) på DVD-filmer, og viser hvordan ny teknologi stadig vil fremtvinge debatt og konflikt på opphavsrettens område.
Dommer fra domstolen i Strasbourg som administrer den europeiske konvensjonen for mennesekerettigheter har direkte påvirkning på våre norske regler om ærekrenkelser og ytringsfrihet. Norsk rett er blitt justert ved flere fellende dommer i Strasbourg, slik at ytringsfriheten er blitt sterkere enn tidligere. Enkelte har hevdet at den aller siste praksisen fra Strasbourg indikerer en ny trend, at ytringsfriheten nå skal justeres tilbake.
Den som formidler eller legger til rette for ytringer eller produksjon av innhold på Internett pådrar seg samtidig et ansvar for det innhold som presenteres. Forfatteren diskuterer det tradisjonelle redaktøransvaret og de nye EU-reglene om ansvarsbegrensninger for visse kommunikasjonsformer.