2005.09.01 Battlenet

Detaljer

Skrevet av Advokat Halvor Manshaus

Publisert 28. november 2008

Instans USA Føderale Høyesterett
Dato 01.09.2005
Referanse 04-3654
Parter Blizzard Entertainment Inc og Vivendi Universal Inc vs tre amerikanske privatpersoner
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse Spørsmål knyttet til reverse engineering (omvendt utvikling) av en plattform for dataspill over nettverk. Vern om digital sperrer. DMCA og Infosoc.
Avgjørelsen Battlenet
Kommentar

Blizzard fikk ved denne rettsavgjørelsen medhold i sine krav om stansing av en ikke-lisensiert tjeneste under henvisning til the Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Den aktuelle bestemmelsen er relevant også for norske forhold, ved at DMCA bygger på de samme WIPO-konvensjoner som EU's InfoSoc direktiv. EU-direktivet ble etter en heftig debatt implementert i norsk rett tidligere i år, og ble gjeldende rett fra og med 1. juli. Blizzard har prosdusert spilltitler som World of Warcraft (wow), Warcraft I - III, Starcraft og Diablo-serien. Alle spillene har vært overlegne bestselgere.

Opphavsrett og dataspill

Den aktuelle avgjørelsen fra 1. september i år ble avsagt i USA av ankedomstolen the Court of Appeals for the Eighth Circuit. Blizzard hadde allerede fått medhold fra underinstansen (District Court), og ankeinstansen fant å stadfeste den opprinnelige avgjørelsen.

Blizzard Entertainment er et datterselskap under Vivendi Universal Inc, og er ledende innen utvikling og salg av dataspill. De siste årene har selskapet fullstendig dominert markedet med titler som Warcraft I, II og III, Starcraft, Diablo I og II, samt den meget populære utgivelsen World of Warcraft. Sistnevnte er et abonnementsspill med over fire millioner betalende brukere. Bortsett fra det siste og det første spillet, er alle de omtalte titlene mulig å spille med eller mot andre spillere via "Battle.net". Blizzard har utviklet Battlenet for å opprette kontakt mellom spillere, og oppkoblingen mot forumet er en integrert del av hvert enkelt spill. Spillene har et eget grensesnitt som tillater kommunikasjon med andre spillere, opprette spill og konkurrere i større turneringer som blir arrangert jevnlig.

Battlenet ble lansert i 1997, og har hele tiden kun vært tilgjengelig for Blizzards egne kunder. I avgjørelsen heter det at tjenesten Battlenet i dag har over 12 millioner aktive brukere som til sammen bruker Battlenet over 2 millioner timer hver dag. Selve tjenesten er gratis, men krever at brukeren har kjøpt et eksemplar av det aktuelle dataspillet og har en gyldig CD-nøkkel. Denne nøkkelen følger med når man kjøper spillet, og har som hensikt å hindre urettmessig kopiering og spredning av spillet.

Inngåelse av lisensavtalen

For å kunne bruke spillet, må dette først installeres på datamaskinen. Brukeren må under installasjonen skrive inn CD-nøkkelen, og må deretter akseptere en lisensavtale (EULA) og bruksvilkår (TOU). Begge disse avtalene inneholder punkter som fratar brukeren retten til reverse engineering, som best oversettes til norsk med omvendt utvikling. Spillene kommer i en innpakning, som ikke gir noen opplysninger om innholdet av disse avtalene, men som henviser til at bruk av spillet og Battlenet forutsetter aksept av EULA og TOU. Dersom kunden ikke aksepterer vilkårene, har han anledning til å returnere spillet innen 30 dager og få refundert kjøpesummen.

Enkelte brukere var misfornøyde med Battlenet, og viste blant annet til nedetid på serveren, tilkoblingsproblemer, spillere som jukset osv. Disse brukerne gikk sammen om å utvikle og bruke en alternativ tjeneste under navnet bnetd. Det ble utviklet en programvare som emulerte Battlenet, og denne ble gjort tilgjengelig vederlagsfritt på www.bnetd.org. Bnetd tilbød tilsvarende tjenester og funksjonalitet som Battlenet, samtidig som programkoden til bnetd var gjort allment tilgjengelig på nettsiden. For å oppnå full funksjonalitet i forhold til de aktuelle spillene fra Blizzard, var det nødvendig at bnetd benyttet samme protokoller som Battlenet. En protokoll er kort forklart det språket datamaskiner og programmer benytter når de kommuniserer med hverandre. Videre var det nødvendig å forklare spillet at det ikke skulle koble seg opp mot Battlenet, men heller bruke bnet for online-spilling. Dette innebar at utviklerne av bnetd var nødt til å dekompilere Blizzards spill, som innebærer at spillene ble omvendt utviklet. Med denne kunnskapen ble det mulig å lage bnetd.

Bnetd har flere avvik i forhold til Battlenet, men særlig viktig er at bnetd ikke sjekker om brukeren som vil sette opp et spill har en gyldig CD-nøkkel. I tillegg gjorde man altså bnetd kildekoden tilgjengelig, slik at andre fritt kunne videreutvikle programmet, noe som også skjedde i praksis. I tillegg ble det lagt ut på Internett en binærversjon av programmet, som tillot brukere enkelt å laste ned programmet og sette opp egne bnetd-servere.

Rettens opphavsrettslige vurdering

I sin vurdering av saken legger retten avgjørende vekt på at den som kjøper og installerer spillene fra Blizzard uttrykkelig fraskriver seg sin rett til omvendt utvikling, ved at man aksepterer EULA og TOU. Det er ikke gitt at resultatet her hadde blitt det samme under norsk rett, ettersom vi i EU har preseptoriske (ufravikelige) regler om omvendt utvikling av programvare som ikke lar seg fraskrive, jfr i norsk rett åndsverksloven § 39 h og i. Dette temaet behandles delvis av retten under drøftelsen av en subsidiær anførsel omkring beskyttelsesbrudd i strid med DMCA. Slike brudd er ikke rettsstridige dersom det kan påvises at den omvendte utviklingen sikrer interoperability. Dette kravet kan minne om et av vilkårene under åndsverksloven § 39 i. Retten konkluderte imidlertid med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag til å gjøre unntak fra DMCA, og ga Blizzard medhold i sine krav.