JusNytt advokat Halvor Manshaus patent rettigheterIBM annonserte tidligere i dag at en rekke patenter eid av IBM skal åpnes for bruk av individer og grupper som arbeider med programvare basert på åpen kildekode. I følge IBM er dette det største frislippet av patenter noensinne, og dette representerer den nye holdningen i IBMs forretningsfilosofi omkring patentbeskyttelse og forvaltningen av selskapets enorme teknologiportefølje.

.

Størst på patent i USA

IBMs portefølje av beskyttede patenter er sagnomsust, og ga det amerikanske selskapet lisensinntekter fra patentbeskyttet teknologi tilsvarende over 6 milliarder norske kroner. Ingen andre selskaper registrerer flere patenter i USA enn IBM. I fjor registrerte selskapet 3248 patenter, dette er 1314 flere enn den neste på listen. 500 patenter åpnes nå for bruk av programmerere som jobber med prosjekter som bruker åpen kildekode.

Visepresident John Kelly i IBM forklarer den nye tilnærmingen til patenter og beskyttelse av immaterielle rettigheter slik:

"True innovation leadership is about more than just the numbers of patents granted. It's about innovating to benefit customers, partners and society. Continuing IBM's legacy of leadership in the strategic use of intellectual property, our pledge today is the beginning of a new era in how IBM will manage intellectual property to benefit our partners and clients. Unlike the preceding Industrial Economy, the Innovation Economy requires that intellectual property be deployed for more than just providing the owner with freedom of action and income generation."

Her er en oversikt som viser patentene som nå slippes fri av IBM.

Ny filosofi omkring patentering av teknologi

Det mest fascinerende med denne nyheten, er at IBM varsler at dette ikke er en engangshendelse. I tiden fremover vil IBM slippe taket på flere patenterte ideer. Når en aktør i denne størrelsesorden endrer sin forretningsfilosofi, vil dette måtte medføre at andre også må tenke igjennom hvordan de håndterer sine proprietære teknologier. Globalisering og kostnadseffektivitet innebærer at det kan ligge store besparelser i å dele på utnyttelsen av en ide, som til slutt kan innebære gevinster for alle deltakerne. Samtidig innebærer nok IBMs omstilling en strategisk posisjonering i forhold til forventede vedtak og lovregulereringer rundt om i verden.

I dagens Norge er det stor diskusjon rundt implementeringen av EUs INFOSOC direktiv. Debatten har desverre i altfor stor grad vært preget av å være en "MP3-debatt", med lite visjon og fremoverrettet planlegging. Hovedproblemet med direktivet er nettopp at det i for stor grad beskytter rettighetshavere som i stedet burde oppmuntres til omstilling og nyskapning i distribusjonen av sine produkter. Den nye filosofien til IBM bygger nettopp på en forventning om at pendelen vil svinge i favør av begrenset vern for enkelte typer immaterielle rettigheter. For IBM vil nettopp programvare og patenter knyttet til plattformskommunikasjon og nettverkskommunikasjon være områder som er særlig utsatt for kommende krav til åpenhet.

Utvikling av underleverandører

I tillegg har kanskje IBM innsett verdien av å skape et segment i markedet som kan fungere som underleverandører til IBM og kunder tilhørende IBM. Dette er i tråd med det som skjedde i Norge da oljeindustrien gjorde sitt inntog: Utenlanske selskaper deltok i oppbyggingen av en norsk leverandørindustri, som i dag er et kjerneområde innen norsk verdiskapning. For IBM vil en slik strategi innebære at selskapet plasserer seg selv et hakk høyere i verdikjeden enn de mindre "leverandørene", og det kan jo høres ut som en naturlig posisjon for Big Blue.