Utskrift
Kategori: JusNytt

Follo tingrett har avsagt dom i veskesaken, der motehuset Friis sto mot veskekjeden Marrianne Morris. Friis hadde fremmet krav om erstatning etter at Morris hadde solgt kopier av vesker fra Friis. Dommen slår fast at Morris hadde opptrådt sterkt klanderverdig, og gir erstatning til Friis blant annet basert på at Morris må avstå berikelsen vunnet ved salget av de omstridte veskene.

. 15. desember falt det dom i erstatningssaken mellom motehuset Friis Holding A/S og deres norske distributør Moxtex AS (samlet "Friis"), og den norske veskekjeden Marianne Morris AS ("Morris"). Saken gjaldt Friis' krav om erstatning som følge av at Morris i 2006 og 2007 gjentatte ganger solgte kopier av originale Friis-vesker. Morris erkjente erstatningsansvar etter markedsføringsloven, men bestred størrelsen på Friis krav. I tillegg bestred Morris at Friis' kjente symboler "Kronen" og "Liljen" er innarbeidet som varemerker, slik at deres bruk av disse symbolene på kopivesker i tillegg utgjør varemerkeinngrep. Friis anførte også at veskene er åndsverk, men retten fant det ikke nødvendig å gå inn på dette.

Friis krevet dekket sitt satt tap, men anførte også at Morris alternativt kunne dømmes til å fralegge seg sin berikelse, evt. at erstatningen ble satt til det samme som Morris berikelse. I tidligere praksis er det blitt hevdet at kun rettighetshavers tap kan kreves dekket da det er dette som følger av alminnelige erstatningsregler. Follo tingrett konkluderte imidlertid med at

"de alminnelige erstatningsregler på dette felt må omfatte det ulovfestede prinsipp om fraleggelse av berikelse og at erstatningskravet på skjønnsmessig basis kan settes lik den uberettigede vinning som Morris har oppnådd".

På denne måten ble Morris' gevinst ved salget av de omstridte veskene helt sentral i utmålingen. Retten fastsetter Morris vinning ved å trekke kostpris fra Morris samlede omsetning på ca 5 mill, med fradrag for mva. Morris anførte at variable kostnader måtte trekkes fra ved beregningen av fortjenesten. Retten konkluderer imidlertid med at kun veskenes kostpris skal trekkes fra ved en erstatningsutmåling av denne typen. Det er også interessant å se at retten ikke bare legger til grunn det totale antall vesker som Morris hevder å ha solgt, men viser til at det er knyttet usikkerhet til om det oppgitte antall kopivesker er korrekt og at denne usikkerheten må være Morris' risiko.

Et sentralt moment ved erstatningsutmålingen er at Morris' handlinger var forsettelige og meget grove. Retten uttaler at

"det foreligger sterk grad av skyld hos Morris med kun ett formål nemlig å snylte på Friis suksess. Det er da, slik retten ser det, viktig at erstatningsutmålingen ligger så nær opp til den urettmessige fortjeneste den vinning Morris hadde, som mulig. Dette er både et rimelig, rettferdig og ikke minst et resultat som har en preventiv effekt. Når dette ses sammenholdes med den usikkerhet som hefter ved beregning av Friis lidte tap finner retten at erstatningen her må settes tilsvarende den vinning Morris har oppnådd." Retten konkluderer med at Morris' fortjeneste er kr 3.06 millioner, men ut fra de usikkerheter som forelå knyttet blant annet til antall solgte vesker setter retten erstatningen til kr 3,2 millioner.

Retten tilkjenner Friis kr 100.000 i erstatning for markedsforstyrrelser. Det kan synes som om beløpet her ikke settes høyere fordi det ses i sammenheng med den betydelige samlede erstatning som tilkjennes.
Retten konkluderer også med at Kronen og Liljen klart er innarbeidet som varemerker og at Morris har gjort inngrep i disse. Det utmåles ingen egen erstatning for dette, noe som nok også kan ha sammenheng med at erstatningsbeløpet etter markedsføringsloven settes såvidt høyt.

Dommen er svært interessant da den belyser flere sentrale juridiske spørsmål knyttet til erstatning i immaterialrettssaker, og ikke minst fordi den gir rettighetshaver en erstatning av et slikt omfang at inngriper ikke sitter igjen med noe særlig fortjeneste som følge av det lovstridige inngrep.

Friis ble bistått av advokatene Halvor Manshaus og Hanne Heltne fra Advokafirmaet Schjødt DA, og det var advokat Heltne som prosederte saken for tingretten.