Utskrift
Kategori: JusNytt

WIPO har nå håndtert domeneklagesaker i snart 10 år, og statistikken viser at det er klagerne som får medhold i de fleste avgjørelsene. Dette til tross for at det kun er varemerke-lignende krenkelser som kan anføres mot et eksisterende domene, og kravet til ond tro vanskeliggjør bevisføringen. Det voldsomme antallet saker som i dag håndteres kan være en pekepinn mot et fremtidig problem dersom antallet tvister vokser vesentlig etter ICANNs planlagte utvidelse av toppnivå-domene.

.

Fra 1 sak i 1999, håndterte WIPO i fjor 2.329 domeneklagesaker. Totalt i den nesten ti år lange perioden er det blitt håndtert 14.663 domeneklager. Det er andre aktører som også tilbyr lignende klagesystem som WIPOs UDRP (Uniform Domain Name Resolution Policy), men WIPO håndterer klart flest saker og er den mest kjente aktøren. Systemet bygger på avtaler som inngås mellom hver enkelt domeneinnehaver og ICANN, der man underkaster seg en spesiell voldgiftsmekanisme som UDRP eller lignende.

Det voldsomme antallet saker viser en sårbarhet i forhold til ICANNs planlagte lansering av nye toppnivå domener så tidlig som høsten 2009. Det er forventet at dette nye systemet vil kunne utløse et stort antall klagesaker, uten at det er klarlagt nøyaktig hvordan disse skal håndteres i forhold til UDRP. I en pressemelding uttaler WIPO om dette:

"The creation of an unknowable and potentially vast number of new gTLDs raises significant issues for rights holders, as well as Internet users generally. Cybersquatting remains a serious issue for trademark holders. Supported especially by registrar and registry stakeholders, the sale and broad expansion of new top level domains in the open market, if not properly managed, will provide abundant opportunities for cybersquatters to seize old ground in new domains."

WIPO tar ikke saker som gjelder norske .no domener, ettersom disse er underlagt Norid og følger det norske regelverket for domeneklager. Dette regelverket bygger imidlertid på de samme fundamentale prinsippene som UDRP.  WIPO har imidlertid ansvaret for håndteringen av en rekke andre nasjonale domener, og har med sist ankomne Bolivia totalt 57 slike nasjonale domeneområder i tillegg til toppnivåene.

Det er verdt å merke seg at av de saker som kom til formell avgjørelse, har klager totalt fått medhold i tilsammen 85% av klagene. Dette er en sterk andel med tanke på at det kun er varemerkelignende krenkelser som kan begrunne en klage, samt at bevisføringen rundt kravet til ond tro i prinsippet skulle tilsi at det var vanskelig å vinne frem med slike saker. Det store antallet saker i klagers favør skyldes nok i stor utstrekning at voldgiftsdommerne i sin praksis har tatt klar avstand fra ren cybersquatting der formålet er å selge domenet til den som har den reelle varemerketilknytning domenet bygger på.

WIPO har nå også tatt iniativet til å modernisere sin egen klageprosess, slik at klagene skal kunne håndteres elektronisk. I dag kreves det at klager fyller ut et eget skjema på papir, mens WIPO har søkt ICANN om en oppgradering av denne delen av saksbehandlingen.