jusnytt
  • Home
  • JusNytt
  • Articles
  • Library
  • Links
  • Contact
  • Legal History
  • About
  • Norwegian
  • English

News from ECJ

curia.europa.eu

23 March 2023

  • 52/2023 : 23 March 2023 - Judgment of the Court of Justice in Case C-653/21
    Syndicat Uniclima
    Environment and consumers
    Fire safety in establishments open to the public: Member States may not impose additional requirements on pressure equipment bearing the CE marking for the purposes of making that equipment available on the national market

  • 51/2023 : 21 March 2023 - Judgment of the Court of Justice in Case C-100/21
    Daimler (Responsabilité des constructeurs de véhicules munis de dispositifs d’invalidation)
    Environment and consumers
    The purchaser of a vehicle equipped with an unlawful defeat device has a right to compensation from the car manufacturer where that device has caused damage to that purchaser

  • 50/2023 : 20 March 2023 - Judgment of the Court of Justice in Case C-522/21
    Saatgut-Treuhandverwaltung (KWS Meridian)
    Agriculture and fisheries
    Protection of plant variety rights: no minimum level of compensation set

Opphavsrett: Dom i "Store Studio" saken

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: JusNytt
Published: 08 December 2008

store_studio_sakenOslo tingrett har avsagt dom i saken der NRK i Store Studio viste klipp fra filmen
Brent av frost. Hovedspørsmålet i saken var om NRK gikk utover grensen for sitatretten ved å vise et klipp fra det som i dommen omtales som en av norsk films mest berømte elskovsscener. Klippet viser et par som har samleie på en haug med fisk i en liten robåt, og etterfølges av et bilde av kvinnen som da er naken. Tingretten dømte NRK til å betale både erstatning og oppreisning til den aktuelle skuespillerinnen.

.

Read more: Opphavsrett: Dom i "Store Studio" saken

2008.11.17 Biomar

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: Patent
Published: 28 November 2008

Instans Høyesterett
Dato 17.11.2008
Referanse 2008/859
Parter Staten v/Nærings- og handelsdepartementet vs Biomar AS
Rettsområde Patentrett
Beskrivelse Avslag på søknad om patent, ankesak for Høyesterett, kommentar til swingballdommen.
Avgjørelsen Biomar
Kommentar

Patentsaker er etter sin art sterkt preget av faktum og de underliggende tekniske forhold, og er som sådan mindre egnet for behandling i Høyesterett. Det knytter seg derfor alltid ekstra spenning rundt de få sakene som slipper inn til behandling. Denne gangen lå det an til at Høyesterett skulle kommentere det prinsippielle forholdet til den såkalte "Swingballdommen", der det ble uttalt at domstolene burde vise tilbake tilbakeholdenhet med å fravike avgjørelser fra Patentstyret, under henvisning til styrets fagkunnskap innen området.

Saken gjaldt en søknad om patent for tilføring av virkemiddelet histidin i fiskefor til bruk i lakseoppdrett. Histidinen skulle virke mot katarakt, en øyesykdom som medfører at fisken får vanskeligheter med å ta til seg næring. Fra dommen fremgår det at patentsøknaden legger opp til en tilsetningsmengde på 1,15 - 2 vekstprosent histidin i fiskeforet, mens det på tidspunktet for søknaden var antatt at laksen ikke hadde behov for mer enn 0,7 vekstprosent histidin. Det var ikke forklart i søknaden hva som forsårsaker katarakt hos laks, eller hvorfor tilsetningen av histidin ville virke begrensende på spredningen av katarakt.

Patentstyret avslo søknaden, og i det etterfølgende søksmålet mot Staten oppretthold tingretten beslutningen. I neste omgang fant lagmannsretten at avslaget var ugyldig, men denne avgjørelsen ble avsagt under dissens - den ene fagdommerne i lagmannsretten mente at avslaget fra Patentstyret måtte opprettholdes. Høyesterett kom til at tingrettens dom måtte stadfestes, slik at avslaget blir stående. Et interessant punkt i saken er at patentet ble godkjent av EPO forut for domsbehandlingen. Denne avgjørelsen ble truffet forut for at Norge trådte inn i den europeiske patentkonvensjonen, men det har allikevel i praksis vært lagt en del vekt på avgjørelser fra EPO. På den annen side var EPOs avgjørelse i denne saken fra førsteinstansen som det kan hevdes har mindre rettskildemessig verdi.

Høyesterett har i den såkalte "Swingball-dommen" (Rt. 1975 side 603) uttalt følgende om forholdet mellom domstolene prøvelsesrett og Patentstyrets kompetanse i patentsaker:

"Jeg nevner for øvrig at den skjønnsmessige vurdering som patentmyndighetene utøver i henhold til lovens § 2 må karakteriseres som et subsumpsjonsskjønn. Loven hjemler i den enkelte sak intet spillerom for hensiktsmessighetsbetraktninger: Er kravet til nyhet og oppfinnelseshøyde oppfylt, har søkeren 'rett til' patent, jfr. §1. Som allerede sagt, finner jeg at dette skjønn kan prøves av domstolene. Jeg understreker imidlertid at det er all grunn for domstolene til å vise tilbakeholdenhet med å fravike Patentstyrets avgjørelser i betraktning av den spesielle sakkunnskap og det brede erfaringsgrunnlag som Styret sitter inne med."

Biomar viste til at Swingball-dommen i ettertid er blitt kritisert, og at Høyesterett burde revurdere sitt standpunkt. I dommen er det vist til at Biomar har vist til at loven krever at patentsaker går for særskilt verneting og at retten som hovedregel vil settes med fagkyndige meddommere som besitter nettopp slik kompetanse som sakene krever. Høyesterett lot seg likevel ikke overbevise på dette punkt, og uttaler følgende om Biomars anførsel på dette punkt:

"Uansett om dette i seg selv skulle være korrekt, peker jeg på at grunnen for domstolenes tilbakeholdenhet ikke minst ligger i at Patentstyret vil ha et bredt erfaringsgrunnlag knyttet til hvor grensene går for de ulike patentvilkår, jf. det jeg har sitert fra Swingball. Jeg finner ikke grunnlag for å fravike den forutsetningen om domstolenes tilbakeholdenhet ved overprøving av Patentstyrets vedtak, som kom til uttrykk i Swingball-saken."

Høyesterett har altså opprettholdt sitt tidligere utsagn om tilbakeholdenhet. Dette vil nok komme som en overraskelse på mange som nok hadde ventet seg en oppmykning på dette området. Saken er kanskje heller den at Swingball gir uttrykk for et praktisk utgangspunkt for domstolene. Det som oppstilles er en presumsjonsregel, et forsiktighetsprinsipp. Dette innebærer ikke at prøvelsesretten er skåret bort, men er en anerkjennelse av den kompetansen og erfaring som forutsetningsvis ligger hos Patentstyret. Det vil variere fra sak til sak hvor tungtveiende dette momentet vil spille inn, alt avhengig av tema for saken og ikke minst rammen rundt hovedforhandlingen. I enkelte saker vil det være opplagt at full kontradiksjon innebærer at saken blir langt bedre opplyst for domstolene enn for Patentstyret. En skal nemlig ikke glemme at patentstyret kun forholder seg til søkeren, mens øvrige parter kun får fremsatt sine synspunkter i den etterfølgende rettssaken. Søkerens redegjørelser og forklaringer vil kunne være ensidige eller feilaktige på flere punkter, og nye forhold vil kunne bringes på bane eller utdypes utover det Patentstyret har vært kjent med. Patentstyret har heller ikke noe forsøkslaboratorium der de tester alle de tekniske effekter og virkninger som beskrives i en søknad, og den enkelte saksbehandler må i stor grad legge til grunn de påstander som anfektes fra søker.

I denne saken var det ingen tredjepart som utfordret et meddelt patent, men Patentstyret som forsvarte avslaget på en søknad. På dette viset har saken sterkere trekk av alminnelig forvaltningsrett underlagt et organ med særkompetanse, enn der det oppstår en tvist mellom en patenthaver og en tredjepart. Dette kan tilsi at domstolene er mer reserverte enn der man får inn en ny part med behov for en troverdig og reell kontradiktorisk behandling.

Til tross for at Høyesteretts uttalelse her neppe kan forstås som mer enn en presumsjon eller et utgangspunkt, er det ikke til å komme unna at dommen antakeligvis vil være gjenstand for en del kritikk. Det er påfallende at Høyesterett kun viser til særverneting og fagkyndighet som grunnlag for å avvike Patentstyrets kompetanse. Etter Swingball har vi flere eksempler, riktige eksempler vil mange påstå, som viser at Patentstyrets meddelte patenter er blitt satt til side av domstolene. Her kunne Høyesterett ha spandert på seg en grundigere grensedragning og gitt en klarere veiledning til underinstansene. Denne svakheten blir spesielt synlig i denne saken ved at Patentstyrets avslag står i kontrast til at EPO (European Patent Office) innvilget det samme patentet. Det må kunne legges til grunn at EPO ikke har noen mindre særkompetanse enn Patentstyret, men om dette sier Høyestertt kun følgende:

"Ankemotparten har også understreket den vekt som bør tillegges at Biomar er tilkjent europeisk patent, selv om dette ikke er bindende for Norge, som ratifiserte EPC med virkning fra 1. januar 2008. Følgelig kunne ikke patentsøknaden omfatte Norge. Men jeg er enig i at også i en situasjon som i saken her er det av stor betydning at utviklingen innen Europa er preget av ensartede regler og praktisering innenfor patentområdet. Likevel må det bero på en selvstendig vurdering og ikke minst på hvilken instans i EPO som har truffet avgjørelsen, hvilken vekt denne skal tillegges. Jeg er enig med Patentstyret i at det europeiske patentet ikke bør tillegges avgjørende vekt i denne saken."

Det Høyesterett egentlig bygger på blir dermed at EPO patentet kun forelå fra første avdeling, og at Patentstyrets avgjørelse fra 2. avdeling fikk avgjørende vekt. Her savnes en redegjørelse for hvor EPO tar feil i sin vurdering, eller i det minste hva som var utslagsgivende for at resultatet ble ulikt i de to patentorganene.

Like interessant er det å se at selv om Høyesterett viser til Swingball, gjøres det en gjennomgang av de sentrale punktene i motholdene i saken:

"Mothold D 9 er en artikkel av Bjerkås mfl. med tittel « Cataract Development in Atlantic Salmon in Fresh Water ». 2. avdeling trekker frem fra artikkelen at oppdrettslaks er avhengig av godt syn for å finne fôret, og at det har vært foreslått at fisk med katarakt får dårligere vekstrate. Videre sies i artikkelen at sykelig forandring i fiskens øyne påminner om den man kan finne hos pattedyr. Det refereres også til en annen forfatter, Kincaid, som har funnet korrelasjon mellom kroppslengde og kataraktdannelse blant annet i ørret, og Kincaid satte det i forbindelse med fôrmangel. Det var da nærliggende å slutte at kataraktutviklingen kunne være en mangelsykdom. Hensett til den påviste parallell mellom øyesykdommer hos fisk og pattedyr mente 2. avdeling at det var nærliggende å gå til mothold D 5, D.D. Quam mfl. « Histidine requirement of kittens for growth, haematopoiesis and prevention of cataracts ». Denne artikkelen syntes å påvise positiv effekt med hensyn til å redusere katarakt hos kattunger med tilsetning av histidin i fôret. Det ville da være nærliggende å forsøke en tilsetning av histidin i fiskefôr."

Høyesterett går også inn og vurderer forholdet til teknikkens stand på søknadstidspunktet og hvordan fagmannen ville resonnert omkring kjent teknikk:

"Videre anfører ankemotparten at kombinasjonen av D 5 og D 9 langt fra var det mest nærliggende. D 9 som det første valget var naturlig, men dernest å gå til D 5 - en meget begrenset undersøkelse av et fåtall kattunger - er ikke overbevisende. Fagmannen ville heller gå til den rikholdige litteraturen om sykdom i fisk. Der ville han ikke finne noe om histidin. "

Høyesterett opprettholder altså læresetningen om forsiktighet fra Swingball, men gjør likevel en selvstendig og kritisk gjennomgang av saken og Patentstyrets skjønn. Det ligger klart i denne fremgangsmåten at Swingball kun gjelder så langt domstolene ikke finner feil eller ufullstendigheter i Patentstyrets skjønn. Det samme gjelder der det foreligger feil i saksbehandlingen, eller avgjørelsen sett som en helhet rimeligvis må settes til side. Det ligger i dette at den enkelte dommer fortsatt skal foreta en selvstendig vurdering basert på full hovedforhandling med partskontradiksjon, realbevis, vitneforklaringer, fagkyndige meddommere og sakkyndige. En normal hovedforhandling i en patentsak vil kunne stå helt på høyde med beslutningsgrunnlaget for Patentstyret. Høyesterett har da heller ikke funnet det nødvendig å gi uttrykk for at det har skjedd en feilaktig utglidning i rettspraksis, til tross for vi den senere tid har sett flere avgjørelser som utfordrer Patentstyrets avgjørelser, og til dels også en for streng forståelse av Swingball-"doktrinen". Høyesterett slår da også kun fast at Swingball som utgangspunkt fastholdes, men dette kan åpenbart ikke oppfattes som noen sovepute for domstolene.

Avgjørelsen gir på den ene side støtte til Swingball, men bygger likevel fullt ut på en "selvstendig vurdering" fra Høyesterett. Dermed gir Biomar begrenset veiledning til domstolene, og det er nettopp her Høyesterett skuffer når vi først har en patentsak i siste instans.

 

 

 

 


.

2005.12.06 Gule Sider

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: Varemerke
Published: 28 November 2008

Instans Høyesterett
Dato 06.12.2005
Referanse 2005/539  Rt. 2005 s. 1601
Parter Findexa AS vs Firmakatalogen AS
Rettsområde Varemerke
Beskrivelse Spørsmål om distinktivitet etter varemerkeloven § 13 første ledd tredje punktum.
Avgjørelsen
Kommentar

Det sentrale punktet i saken var spørsmålet om varemerket på søknadstidspunktet hadde tilstrekkelig distinktivitet. Varemerkeloven § 13 krever at varemerke klart skal kunne skille søkerens varer fra andres og ikke bare gi uttrykk for varens beskaffenheter. I dette ligger et krav om særpreg og at varemerket ikke skal være rent beskrivende.Saken gjaldt særlig det siste punktet, altså at varemerker som er rent beskrivende for varen eller dens egenskaper ikke skal kunne registreres. Saken åpnet dermed for en prinsippiell drøftelse av forholdet mellom behovet for friholdelse, altså at beskrivende kjennetegn ikke kan underlegges enerettigheter som vil medføre en uønsket monopoltilstand, veiet opp mot hensynet til vern om investeringer og arbeide lagt ned i innarbeidelsen av det aktuelle varemerket.Firma-Katalogen la særlig vekt på at betegnelsen "Gule sider" og det tilsvarende engelske begrep "Yellow Pages" er betegnelser som faller inn under friholdelsesprinsippet. Advokat Peter Nitter fra Advokatfirmaet Schjødt representerte Firma-Katalogen, og viste blant annet til at betegnelsen "Yellow Pages" ble tatt i bruk for over 100 år siden i USA.Høyesterett kom under noe tvil frem til at varemerket "Gule sider" på søknadstidspunktet var tilstrekkelig innarbeidet ved tidligere bruk, selv etter de strenge reglene som gjelder for deskriptive varemerker. Varemerket kunne dermed registreres slik Findexa hadde gjort. Det ble deretter konkludert med at Firma-Katalogens bruk av varemerket var urettmessig.Dermed forelå det grunnlag for å pålegge Firma-Katalogen å betale slik lisensavgift som er foreskrevet etter varemerkeloven § 38: "...vederlag svarende til en rimelig lisensavgift for bruken...". Høyesterett fant at det forelå såvidt tvil rundt de rettslige problemstillinger saken reiste, at ingen av partene ble tilkjent omkostninger.Det er verdt å merke seg at dommen er avsagt under dissens: 4-1. Den dissenterende Høyesterettsdommer Skoghøy fant at registreringen av "Gule sider" som varemerke ikke var gyldig, og at Findexa heller ikke kunne påberope seg innarbeiding av varemerket etter varemerkeloven § 2. Videre legger mindretallet i dommen til grunn at Firma-Katalogen ved sin bruk av uttrykkene "Firma-Katalogens Gule Sider" eller lignende uttrykk handlet i strid med markedsføringsloven § 8a..
  1. 2008.09.21 Huldra
  2. 2008.09.26 Amok
  3. 2008.12.08 Store Studio
  4. 1984.01.17 Betamax

Page 7 of 13

  • 2
  • 3
  • ...
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • 9
  • ...
  • 11

Mest lest

  • Opphavsrett: Høyesterett gir vederlag for bildebruk
  • Ytringsfrihet: Redaktøransvar på Internett
  • Ytringsfrihet: Mer eller mindre?
  • Ytringsfrihet: Tolkning og injurier
  • Grensen mellom ytringsfrihet og privatliv

Administrator and editor of the contents on this webpage is lawyer Halvor Manshaus from the Lawfirm Schjødt DA. If you would like to contribute with material or information that is relevant for the users of this site, you can make contact by using the form under "Contact" in the menu above. The point of JusNytt is to make available information and material that is otherwise hard to come by, both for legal professionals and others with an interest for these topics.

The use of text, images or other material from JusNytt without prior permission is not allowed.

 

The core topic areas for JusNytt are: Intellectual Property (Copyright, Patent and Trademark Law), Telecom and IT(Competition Law and Market Regulations) and Content and Media(Freedom of Speech, Media and Content Distribution & Liability). In addition, there is a section for Legal History with focus on Roman Law, with material centered around the period 500 A.D. (and the Code of Iustinianus: Corpus Iuris Civilis).


Ansvarlig: advokat Halvor Manshaus

JusNytt provides insight and commentaries on current legal events, in-depth articles and analysis on key topics and provides access to an up to date archive with important source material on these focus areas:

Intellectual property
Copyright, patents and trademarks
Areas where the right of use and distribution has potentially significant economic value, and is directly related to non-physical or abstract concepts of right to property. Typical examples are goodwill, trademarks, inventions, design etc. The legal regulation of these rights are severely fragmented, and has grown quite complex as international considerations grow ever more important.

Telecom and IT
Competition Law and Market Regulations
Due to a long history of regulation and public control, Telecom and Competition Law go hand in hand. Following in the wake of the international trend of telemarket de-regulation, this trend has only asserted itself more firmly. The Norwegian market is characterised by high demographic penetration with regard to modern communications technology with consumers, as well as the underlying technological infrastructure. 

Content and Media
Freedom of Speech, Distribution of Content and Liability
Rulings on Human Rights from the court in Strasbourg have significant impact on national laws and regulations related to (amongst others) freedom of speech. These rulings have over time led to a silent change og paradigm, wherein freedom of speech is awarded a greater part in the legal landscape. Consequently, traditional values related to the balancing of freedom of speech and similer human rights are not necessarily correct after these rulings from Strasbourg, creating a demand for up to date legal insight into this area of law.

Back to Top

© 2023 jusnytt