jusnytt
  • Home
  • JusNytt
  • Articles
  • Library
  • Links
  • Contact
  • Legal History
  • About
  • Norwegian
  • English

News from ECJ

curia.europa.eu

30 May 2023

  • 87/2023 : 25 May 2023 - Judgment of the Court of Justice in Case C-575/21
    WertInvest Hotelbetrieb
    Environment and consumers
    The requirement to carry out an environmental impact assessment for an urban development project cannot be dependent exclusively on the size of that project

  • 86/2023 : 25 May 2023 - Judgment of the Court of Justice in Case C-290/21
    AKM (Fourniture de bouquets satellitaires en Autriche)
    Cross-border satellite retransmission of programmes: the broadcasting Member State principle also applies to the satellite package provider

  • 85/2023 : 24 May 2023 - Judgment of the General Court in case T-268/21
    Ryanair v Commission (Italie; régime d’aide; Covid-19)
    State aid
    The General Court annuls the Commission’s decision to approve an aid measure consisting in subsidies paid by Italy to Italian airlines in the context of the COVID-19 pandemic

2010.03.25 Fiskescene

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: Opphavsrett
Published: 28 November 2008

Instans Høyesterett
Dato 25.03.2010
Referanse 2009/1905
Parter Gørild Mauseth & Norsk Skuespillerforbund (intervenient) vs Norsk rikskringkasting AS & Hans-Tore Bjerkaas
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse Spørsmål om omfanget av sitatretten, kravet til god skikk og begrensninger som ligger i bruken. Spørsmålet om innholdet i sitatet i seg selv legger føringer eller begrensninger.
Avgjørelsen Fiskescene/Store Studio Høyesterett
Kommentar

Hovedspørsmålet i saken var om NRK gikk utover grensen for sitatretten ved å vise et klipp fra det som i dommen omtales som en av norsk films mest berømte elskovsscener. Klippet viser et par som har samleie på en haug med fisk i en liten robåt, og etterfølges av et bilde av kvinnen som da er naken. Tingretten dømte NRK til å betale både erstatning og oppreisning til den aktuelle skuespillerinnen. Lagmannsretten frikjente NRK, mens Høyesterett stadfestet dommen fra tingretten.

 

.

2005.09.01 Battlenet

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: Fra utlandet
Published: 28 November 2008

Instans USA Føderale Høyesterett
Dato 01.09.2005
Referanse 04-3654
Parter Blizzard Entertainment Inc og Vivendi Universal Inc vs tre amerikanske privatpersoner
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse Spørsmål knyttet til reverse engineering (omvendt utvikling) av en plattform for dataspill over nettverk. Vern om digital sperrer. DMCA og Infosoc.
Avgjørelsen Battlenet
Kommentar

Blizzard fikk ved denne rettsavgjørelsen medhold i sine krav om stansing av en ikke-lisensiert tjeneste under henvisning til the Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Den aktuelle bestemmelsen er relevant også for norske forhold, ved at DMCA bygger på de samme WIPO-konvensjoner som EU's InfoSoc direktiv. EU-direktivet ble etter en heftig debatt implementert i norsk rett tidligere i år, og ble gjeldende rett fra og med 1. juli. Blizzard har prosdusert spilltitler som World of Warcraft (wow), Warcraft I - III, Starcraft og Diablo-serien. Alle spillene har vært overlegne bestselgere.

Opphavsrett og dataspill

Den aktuelle avgjørelsen fra 1. september i år ble avsagt i USA av ankedomstolen the Court of Appeals for the Eighth Circuit. Blizzard hadde allerede fått medhold fra underinstansen (District Court), og ankeinstansen fant å stadfeste den opprinnelige avgjørelsen.

Blizzard Entertainment er et datterselskap under Vivendi Universal Inc, og er ledende innen utvikling og salg av dataspill. De siste årene har selskapet fullstendig dominert markedet med titler som Warcraft I, II og III, Starcraft, Diablo I og II, samt den meget populære utgivelsen World of Warcraft. Sistnevnte er et abonnementsspill med over fire millioner betalende brukere. Bortsett fra det siste og det første spillet, er alle de omtalte titlene mulig å spille med eller mot andre spillere via "Battle.net". Blizzard har utviklet Battlenet for å opprette kontakt mellom spillere, og oppkoblingen mot forumet er en integrert del av hvert enkelt spill. Spillene har et eget grensesnitt som tillater kommunikasjon med andre spillere, opprette spill og konkurrere i større turneringer som blir arrangert jevnlig.

Battlenet ble lansert i 1997, og har hele tiden kun vært tilgjengelig for Blizzards egne kunder. I avgjørelsen heter det at tjenesten Battlenet i dag har over 12 millioner aktive brukere som til sammen bruker Battlenet over 2 millioner timer hver dag. Selve tjenesten er gratis, men krever at brukeren har kjøpt et eksemplar av det aktuelle dataspillet og har en gyldig CD-nøkkel. Denne nøkkelen følger med når man kjøper spillet, og har som hensikt å hindre urettmessig kopiering og spredning av spillet.

Inngåelse av lisensavtalen

For å kunne bruke spillet, må dette først installeres på datamaskinen. Brukeren må under installasjonen skrive inn CD-nøkkelen, og må deretter akseptere en lisensavtale (EULA) og bruksvilkår (TOU). Begge disse avtalene inneholder punkter som fratar brukeren retten til reverse engineering, som best oversettes til norsk med omvendt utvikling. Spillene kommer i en innpakning, som ikke gir noen opplysninger om innholdet av disse avtalene, men som henviser til at bruk av spillet og Battlenet forutsetter aksept av EULA og TOU. Dersom kunden ikke aksepterer vilkårene, har han anledning til å returnere spillet innen 30 dager og få refundert kjøpesummen.

Enkelte brukere var misfornøyde med Battlenet, og viste blant annet til nedetid på serveren, tilkoblingsproblemer, spillere som jukset osv. Disse brukerne gikk sammen om å utvikle og bruke en alternativ tjeneste under navnet bnetd. Det ble utviklet en programvare som emulerte Battlenet, og denne ble gjort tilgjengelig vederlagsfritt på www.bnetd.org. Bnetd tilbød tilsvarende tjenester og funksjonalitet som Battlenet, samtidig som programkoden til bnetd var gjort allment tilgjengelig på nettsiden. For å oppnå full funksjonalitet i forhold til de aktuelle spillene fra Blizzard, var det nødvendig at bnetd benyttet samme protokoller som Battlenet. En protokoll er kort forklart det språket datamaskiner og programmer benytter når de kommuniserer med hverandre. Videre var det nødvendig å forklare spillet at det ikke skulle koble seg opp mot Battlenet, men heller bruke bnet for online-spilling. Dette innebar at utviklerne av bnetd var nødt til å dekompilere Blizzards spill, som innebærer at spillene ble omvendt utviklet. Med denne kunnskapen ble det mulig å lage bnetd.

Bnetd har flere avvik i forhold til Battlenet, men særlig viktig er at bnetd ikke sjekker om brukeren som vil sette opp et spill har en gyldig CD-nøkkel. I tillegg gjorde man altså bnetd kildekoden tilgjengelig, slik at andre fritt kunne videreutvikle programmet, noe som også skjedde i praksis. I tillegg ble det lagt ut på Internett en binærversjon av programmet, som tillot brukere enkelt å laste ned programmet og sette opp egne bnetd-servere.

Rettens opphavsrettslige vurdering

I sin vurdering av saken legger retten avgjørende vekt på at den som kjøper og installerer spillene fra Blizzard uttrykkelig fraskriver seg sin rett til omvendt utvikling, ved at man aksepterer EULA og TOU. Det er ikke gitt at resultatet her hadde blitt det samme under norsk rett, ettersom vi i EU har preseptoriske (ufravikelige) regler om omvendt utvikling av programvare som ikke lar seg fraskrive, jfr i norsk rett åndsverksloven § 39 h og i. Dette temaet behandles delvis av retten under drøftelsen av en subsidiær anførsel omkring beskyttelsesbrudd i strid med DMCA. Slike brudd er ikke rettsstridige dersom det kan påvises at den omvendte utviklingen sikrer interoperability. Dette kravet kan minne om et av vilkårene under åndsverksloven § 39 i. Retten konkluderte imidlertid med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag til å gjøre unntak fra DMCA, og ga Blizzard medhold i sine krav.

 

 

.

1984.01.17 Amstrad

Details
Written by Advokat Halvor Manshaus
Category: Fra utlandet
Published: 28 November 2008

Instans England. The House of Lords
Dato
Referanse
Parter
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse sentral avgjørelse på medvirkningsvurdering og ansvar for salg av innretninger som kan ta opp eller overføre eksemplar av åndsverk. Opphavsrett og enerett.
Avgjørelsen Amstrad
Kommentar

Rettighetshaveren CBS hadde saksøkt Amstrad som på den tiden hadde produsert og solgt fritt i markedet en kassettspiller av twin-deck typen. En slik kassettspiller kunne spille av fra en kassett og over til den andre. CBS anførte at innretningen ble brukt for å fremskaffe ulovlige kopier, og at Amstrad derigjennom var ansvarlig for krenkelser av opphavsretten. Saken har mye til felles med Betamax-saken (1984) og den norske DVD-saken (2003).

 

Retten fant her at Amstrad ikke hadde "authorised" (som det var argumentert fra CBS) noen til å begå ulovlige handlinger eller krenke opphavsretten. Det ble pekt på det rent logiske skillet mellom det å gi noen tillatelse til å utføre en handling og det å gi dem et middel eller redskap som kan være egnet til å utføre handlingen. Selv om Amstrad i sin markedsføring selv hadde påpekt fordelene med en twin-deck kassettspiller, herunder at man kunne kopiere kassetter, var det også uttalt fra Amstrad at kopiering medførte behov for samtykke fra rettighetshaveren, og at slik samtykke ikke kunne komme fra Amstrad. Dermed mente retten at Amstrad heller ikke hadde oppfordret eller på annen medvirket til noen ulovlig handling, og kravet fra CBS kunne da ikke få medhold

 

 

.
  1. 2009.04.09 EMD: Mistenkt
  2. 2007.03.01 EMD: Boplikt
  3. 2009.04.16 EMD: Orderudfoto
  4. 1999.11.25 EMD: Bratholm

Page 10 of 13

  • 4
  • 5
  • 6
  • 7
  • 8
  • ...
  • 10
  • 11
  • 12
  • 13

Mest lest

  • Opphavsrett: Høyesterett gir vederlag for bildebruk
  • Ytringsfrihet: Redaktøransvar på Internett
  • Ytringsfrihet: Mer eller mindre?
  • Ytringsfrihet: Tolkning og injurier
  • Grensen mellom ytringsfrihet og privatliv

Administrator and editor of the contents on this webpage is lawyer Halvor Manshaus from the Lawfirm Schjødt DA. If you would like to contribute with material or information that is relevant for the users of this site, you can make contact by using the form under "Contact" in the menu above. The point of JusNytt is to make available information and material that is otherwise hard to come by, both for legal professionals and others with an interest for these topics.

The use of text, images or other material from JusNytt without prior permission is not allowed.

 

The core topic areas for JusNytt are: Intellectual Property (Copyright, Patent and Trademark Law), Telecom and IT(Competition Law and Market Regulations) and Content and Media(Freedom of Speech, Media and Content Distribution & Liability). In addition, there is a section for Legal History with focus on Roman Law, with material centered around the period 500 A.D. (and the Code of Iustinianus: Corpus Iuris Civilis).


Ansvarlig: advokat Halvor Manshaus

JusNytt provides insight and commentaries on current legal events, in-depth articles and analysis on key topics and provides access to an up to date archive with important source material on these focus areas:

Intellectual property
Copyright, patents and trademarks
Areas where the right of use and distribution has potentially significant economic value, and is directly related to non-physical or abstract concepts of right to property. Typical examples are goodwill, trademarks, inventions, design etc. The legal regulation of these rights are severely fragmented, and has grown quite complex as international considerations grow ever more important.

Telecom and IT
Competition Law and Market Regulations
Due to a long history of regulation and public control, Telecom and Competition Law go hand in hand. Following in the wake of the international trend of telemarket de-regulation, this trend has only asserted itself more firmly. The Norwegian market is characterised by high demographic penetration with regard to modern communications technology with consumers, as well as the underlying technological infrastructure. 

Content and Media
Freedom of Speech, Distribution of Content and Liability
Rulings on Human Rights from the court in Strasbourg have significant impact on national laws and regulations related to (amongst others) freedom of speech. These rulings have over time led to a silent change og paradigm, wherein freedom of speech is awarded a greater part in the legal landscape. Consequently, traditional values related to the balancing of freedom of speech and similer human rights are not necessarily correct after these rulings from Strasbourg, creating a demand for up to date legal insight into this area of law.

Back to Top

© 2023 jusnytt