JusNytt advokat Halvor Manshaus varemerkePost-it vant nylig frem overfor Note-it i en fersk dom fra Kristiansand tingrett. Varemerket Post-it ble registrert i Norge tidlig på 80-tallet, og brukes for selvklebende notatblokker i ulike størrelser som 3M tilbyr for salg. De fleste kjenner nok til disse gule lappene som tapetserer oppslagstavler og kjøleskap. Saken gjaldt hvorvidt betegnelsen Note-it lå for nært opp mot det registrerte varemerket Post-it.

.

Bakgrunnen for saken var at Note-it AS i desember 1999 registrerte varemerket Note-it. Innehaveren av det allerede registrerte varemerket Post-it, 3M Norge AS, protesterte på registreringen. Det ble tatt ut stevning for Kristiansand tingrett sommeren 2000. Saken ble deretter behandlet av Patentstyret før tingretten avsa dom i saken.

Patentstyret, som håndterer registreringen av varemerker, kom i første avdeling til at de aktuelle varemerkene ikke var egnet til forveksling blant alminnelige kjøpere, og at det ikke forelå grunnlag for å nekte registrering.

3M brakte saken videre inn for Patentstyrets annen avdeling. Annen avdeling oppnevnes ved kongelig resolusjon, og er sammensatt av medlemmer utenfor Patentstyret. Her ble konklusjonen den motsatte, og registreringen ble nektet. Det ble lagt avgjørende vekt på at selv om varene og varemerkene var ulike, forelå det likevel så vidt fremtredende likheter at registreringen måtte nektes.

Kristiandsand tingrett la til grunn at varemerket måtte slettes, og viste i denne sammenheng til at Note-it aktivt hadde spilt på forvekslingsfaren ved "for eksempel å bruke slagord som "note-it, don't post-it" i markedsføringen."

Dommen inneholder enkelte prinsippielle betraktninger, blant annet i forhold til bevissthetsgraden om produktet i markedet: "Retten vil i tillegg bemerke at det dreier seg om et lavinteresseprodukt hvor innkjøperne ikke har høy grad av bevissthet. Det dreier seg om en forbruksartikkel, og særlig når det gjelder bedriftsmarkedet kan man ikke forvente at innkjøperne besitter særlig kunnskap om et slikt produkt." Dette må kunne tolkes slik at lav bevissthetsgrad vil kunne øke forvekslingsfaren.

Videre omtaler dommen forholdet mellom den norske varemerkeloven og det tilhørende varemerkedirektivet: "Retten vil videre bemerke at varedirektivet er implementert i varemerkeloven. Det foreligger dermed et harmoniseringshensyn, dvs at EF-domstolens avgjørelse har stor betydning i disse sakene. Slik retten vurderer det innebærer EF-domstolens avgjørelser en skjerpelse av praksis, dvs. det skal mindre til for å konstatere forvekslingsfare nå enn tidligere." Tingretten har med andre ord funnet å legge stor vekt på nyere praksis fra EF-domstolen.

Retten fant også at selve foretaksnavnet Note-it AS i seg selv var egnet til å skape en forvekslingsfare, slik at retten påla Note-it AS å slette foretaksnavnet fra foretaksregisteret.

Det forelå for øvrig ikke grunnlag for erstatning, ettersom Note-it ikke hadde opptrådt uaktsomt og etterlevde Patentstyrets ulike avgjørelser.

Advokat Peter Nitter i advokatfirmaet Schjødt representerte 3M. Dommen er i skrivende stund ikke rettskraftig.