eu_flaggEU parliamentet har nå stemt over den såkalte "Telekom-pakken", en omfattende revisjon av telereguleringen på Europeisk nivå. Hovedmålet med pakken er å legge til rette for at hele EU-området skal utgjøre et samordnet og harmonisert marked for landbaserte og mobile tjenester samt Internett. Debatten rundt pakken har i stor grad fokusert på tiltak rettet mot fildeling, der ISPer skulle få et mer omfattende ansvar og personlige brukere skulle kunne utestenges fra Internett etter to foregående advarsler. Det er nå duket for videre debatt i EU-systemet rundt dette forslaget.

.

Hovedlinjer i telekom-pakken

Tanken bak denne nye telekom-reguleringen var å følge opp harmoniseringen av telemarkedet, særlig med tanke på å sikre forbrukerne et oversiktlig og prisorientert marked. Under debatten ble forslaget gjenstand for en rekke justeringer og revisjoner, slik at det endelige forslaget som lå til behandling fremsto som fragmentert og uoversiktlig. Av de hundretalls endringene som ble gjort, er det likevel to som ble viet spesiell oppmerksomhet, justeringene merket 133 og 138 i forslaget. Dette til tross for at det helt overordnede aspektet ved reguleringen skulle være kontroversielt nok i seg selv. For å styrke konkurransen og synliggjøre grunnleggende prismekanismer overfor forbrukerne, legger man opp til i større grad å skille telekomleverandørenes rolle som netteiere og tjenesteleverandører. Dette er en tilnærming vi allerede kjenner fra England som delte opp BTs (Brithis Telecom) virksomhet etter en tilsvarende modell i 2006. En problemstilling som aktualiserte dette spørsmålet også i Norge dukket opp forsommeren 2007, da Telenor meddelte at selskapet ville trekke seg ut av det norske NIX-samarbeidet (sentralisert nettnode for dirigering av trafikk og tilgjeneliggjøring av nettverkstjenester mellom Internettleverandørene i Norge). Dette endte med at Telenor etter sterkt politisk press valgte å fortsette som NIX-partner.

Opphavsrettslig begrunnet "Three-strikes" regel fra Frankrike: ikke vedtatt

Nummer 138 er en justering introdusert av den franske sosialisten Guy Bono. Det var også Frankrike som sto bak det opprinnelige forslaget i pakken om en EU-regel som innebar at opphavsretskrenkelser skulle kunne medføre en gradvis opptrapping med sanksjoner overfor gjerningsmannen, og til slutt eksklusjon fra Internett. ISP (Internettleverandøren) skulle etter dette systemet tilpliktes å gi først en advarsel, deretter en advarsel til før man gikk til det skritt å ekskludere kunden fra nettet. Bonos justering innebar i realiteten at denne foreslåtte regelen falt bort, ved at det det i hans justering kreves en rettsordre for å utløse en slik dramatisk sanksjon. Dette var et kraftig nederlag for Frankrike som sto bak utkastet, og som allerede har en tilsvarende regel i sin internrett. Den franske justisministeren som står bak "three-strikes"-regelen uttalte etter voteringen: "il n’est pas morte" (den er ikke død). Det er da også mulig at saken vil endes i Kommisjonen, som har anledning til å justere på utkastet igjen. Dette har vi sett for eksempel ved behandlingen av patentdirektivet. Samtidig kan det stilles spørsmål ved om Frankrike i det hele tatt vil kunne opprettholde sitt "three-strikes" system, ettersom den vedtatte endringen helt eksplisitt forbyr slike inngrep uten domstolenes medvirkning og samtykke.

Justering nummer 138 lyder slik:

"(ea) In paragraph 4, point (ga) is added:

"(ga) applying the principle that no restriction may be imposed on
the rights and freedoms of end-users, notably in accordance with
Article 11 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union
on freedom of expression and information, without a prior ruling by
the judicial authorities, except where dictated by force majeure or
by the requirements of preserving network integrity and security, and
subject to national provisions of criminal law imposed for reasons of
public policy, public security or public morality." "

Begrensninger i anledningen til å filtrere trafikk ikke vedtatt (foreslått endring forkastet)

Justering nummer 133 ville ha lagt begrensninger på medlemsstatenes adgang til blant annet å filtrere innhold på Internett. Denne justeringen passerte ikke gjennom parliamentet, men var altså gjenstand for sterk debatt i forkant av avstemningen.

Nummer 133 (som altså ikke ble vedtatt) lyder slik:

"(24a) The following Article is inserted:

Article 25a

Internet filtering

Member States shall ensure that no technology may be mandated by
competent authorities which would facilitate surveillance of internet
users, such as technologies that mirror or monitor the user´s actions
and/or interfere with operations of the user's network activity for
the benefit of a third party (known as "filtering")."

Gratis barnefilter fra ISP

Regelverket slik det nå foreligger tilplikter ISPer å tilby sine kunder gratis filtreringsprogram
med tanke på å beskytte barn mot uønsket innhold. Det kan stilles spørsmålstegn ved om en slik plikt til å tilgjengeliggjøre filterprogrammer samsvarer med et ønske om å forbedre kvaliteten på denne typen programmer. Her kan vi risikere at det rimeligste og enkleste programmet vil bli benyttet ut fra rene kostnadsbetraktninger, og at brukerne i realiteten ender med svakere beskyttelse enn om markedet her hadde blitt noe mindre overstyrt.

Sentralisert filtrering og vetorett?

Når det gjelder filtrering og innholdsregulering på Internett generelt, legger pakken i sin nåværende form i stor grad opp til at dette i større grad skal være en sentralisert prosess. Dette har utløst en diskusjon med utgangspunkt i EU-rettens lovpositivisme. I norsk rett, og tilsvarende under engelsk common law, er utgangspunktet at alt som ikke eksplisitt er forbudt vil være tillatt. EU bygger på det motsatte prinsipp, i likhet med den kontinentale romerske rettstradisjon. Alt som ikke er positivt tillatt er forbudt. Ved at reguleringen av innhold og sensur på Internett sentraliseres, har enkelte tatt til orde for at dette samtidig innebærer at man samtidig legger opp til en slik positivistisk lovanvendelse også på Internett. Dette er det liten grunn til å frykte. Nettopp endringen som ble vedtatt under punkt 138 viser at EU legger stor vekt på behovet for fri flyt av informasjon og tjenester, slik at et utgangspunkt der alt er forbudt virker lite sannsynlig innenfor rammen av det foreliggende forslaget.

Ikke avgjort

Det er nå duket for flere slag om Telekom reformen i ukene fremover. Viviane Reding som leder EUs kommisjon for telekom, har varslet omkamp på flere av punktene som ble justert. Hun har tidligere særlig vektlagt behovet for fast og sterk og overvåkning på telesektoren, og la i den fremlagte pakken opp til at EU-kommisjonen skulle ha vetorett overfor nasjonale telekomregulatører (Post- og teletilsynet/Samferdselsdepartementet i Norge). Dette ble endret slik at pakken i sin nåværende form legger opp til at Kommisjonen og et nytt organ "Body of European Regulators in Telecoms" (BERT) begge må samtykke for å kunne gripe inn overfor den nasjonale reguleringen. Dette medfører i praksis at Kommisjonens autoritet svekkes ved at BERTs samtykke må innhentes i før EU kan reagere.

Planen er at telekom-pakken skal vedtas endelig i løpet av november, men det er ikke overraskende om denne prosessen blir forsinket og gjenstand for ytterligere endringer underveis.

Full tittel på telekom-pakken: Electronic communications: universal service, users' rights relating to networks and services, processing of personal data, protection of privacy, consumer protection cooperation ("Telecoms Package" [amend. Directives 2002/22/EC, 2002/58/EC and Regulation (EC) No 2006/2004])

Referanse: COD/2007/0248

Pressemelding fra EU.