JusNytt tar i mot bidrag til artikler. Bruk kontakt-fanen ovenfor for å sende melding dersom du har et aktuelt tema og/eller materiale å bidra med.

JusNytt advokat Halvor Manshaus ytringsfrihet sensurBorgarting lagmannsrett har i en svært prinsipiell kjennelse av 25. oktober 2006 trukket snevre grenser for adgangen til å stoppe ytringer ved bruk av midlertidig forføyning. JusNytt har tidligere skrevet om hvordan ytringsfriheten gjennom rettspraksis og påvirkning fra menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er blitt et stadig viktigere og sterkere prinsipp i europeisk rettspleie.
Forføyningen var krevd av Christer Tromsdal, som mente at det ville innebære en fare for hans liv om det ble kjent at han hadde vært politiinformant i NOKAS-saken. Tingretten stanset programmet - men lagmannsretten har nå konstatert at tingretten gjennom dette forbrøt seg mot EMK artikkkel 10 som verner ytringsfriheten.

En ny standard for å beskytte digitalt publisert innhold på Internett er nå blitt lansert. Denne standarden har fått navnet ACAP, som står for Automated Content Access Protocol. Formålet med ACAP er å hindre søkemotorer og digitale roboter fra å sanke inn informasjon i stor stil fra nettsteder som ikke har gitt samtykke til slik bruk. Dette arbeidet bygger altså videre på den allerede eksisterende standarden for å hindre indeksering av nettsider ved bruk av automatiserte tjenester, Robot Exclusion Standard. 

Google News henter informasjon fra en rekke nyhetsformidlere (nettaviser) på Internett, og publiserer korte referater med lenker til opprinnelsesartikkelen. På denne måten kan brukere av tjenesten effektivt utføre sentraliserte søk mot en rekke kilder samtidig. Problemet viste seg å være at flere av disse kildene ikke har samtykket til Googles tjeneste, og i Belgia gikk organisasjonen Copiepresse til søksmål. Copipresse har nå vunnet de innledende rundene i saken. Google måtte stanse tjenesten og publisere den aktuelle dommen på sine hoved-nettsider under trussel av massive dagmulkter på flere millioner kroner.

VG ble i en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett frifunnet for avisens kritiske omtale av en transaksjon som fant sted kort tid etter Statoilsaken. Også denne saken gjaldt koblinger mot Iran, og her var det snakk om et oppgjør etter en kontraktstvist mellom et norskeid selskap og det iranske oljeselskapet IOEC. Dommens argumentasjon omkring spørsmålet om det forelå en rettsstridig ærekrenkelse er spesiell, ved at det i stor grad legges vekt på lovens formelle krav til sannhetsbevis for fremsatte beskyldninger. 

.

En fisker som hadde levert inn blåkveite fra Tromsøflaket mente at fiskemottaket hadde oppgitt for lav vekt på fangsten, og forsøkt å lure ha. Forholdet ble politianmeldt som forsøk på underslag, og saken ble kort tid etter omtalt i de lokale avisene. Her ble fiskeren sitert med beskyldninger om fiskefusk hos mottaket, altså at fiskeren var blitt forsøkt snytt på vekten. Hammerfest frifant fiskeren under henvisning til at det ikke forelå noen ærekrenkelse i lovens forstand.    

.