Fra utlandet
- Detaljer
- Skrevet av Advokat Halvor Manshaus
- Kategori: Fra utlandet
Instans USA Føderale Høyesterett
Dato 17.01.1984
Referanse 464 US 417
Parter SONY CORPORATION OF AMERICA ET AL. v. UNIVERSAL CITY STUDIOS, INC., ET AL.
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse sentral avgjørelse på medvirkningsvurdering og ansvar for salg av innretninger som kan ta opp eller overføre eksemplar av åndsverk. Opphavsrett og enerett.
Avgjørelsen Betamax
Kommentar
Denne saken vakte stor oppmerksomhet på 80-tallet, og har hatt stor innflytelse på tolkningen og forståelsen av opphavsretten i gråsonen mellom det ulovlige inngrep og den lovlige utnyttelse i den private sfære. Den viktigste betydningen ligger imidlertid på det kommersielle plan, i hvilken grad man kan utvikle ny teknologi og nye tjenester som kan innebære en mer intensiv utnyttelse av et verk enn tidligere? Saken har klare sider mot den norske DVD-saken som gjaldt brudd på beskyttelsessperrer (DRM) på DVD-filmer, og viser hvordan ny teknologi stadig vil fremtvinge debatt og konflikt på opphavsrettens område.
Samtidig er denne saken et godt eksempel på den defensive holdning som ofte utvises fra rettighetshaverne blir konfrontert med ny teknologi. Betamax-saken var saken mellom filmbransjen som rettighetshavere og videospillere. I ettertid er det lett å konstatere at videospilleren åpnet for et helt nytt marked for filmbransjen. Ved årtusenskiftet hentet filmselskapene, de største rettighetshaverne på dette området, inn større inntekter fra salg til videomarkedet enn ved kinovisninger og øvrig distribusjon til sammen.
Retten konkluderte med at selv det å ta opp fullstendige filmverk fra tv til video ikke utgjorde et ulovlig inngrep, ettersom dette falt inn under den amerikanske fair use-doktrinen..
Saken er også interessant fra et rettshistorisk perspektiv, ved at arkivmateriale fra saken (spesielt fra dommer Marshall som var på panelet i denne saken) nylig er blitt tatt frem og offentligjort. Det kommer der frem at saken medførte sterkt tvil hos dommerne i USAs føderale høyesterett. Til å begynne med var det tilsynelatende et flertall for å opprettholde dommen fra underinstansen, der filmbransjen hadde fått medhold. Dommer Blackmun skrev et flertallsvotum som tok for seg dette standpunktet, mens dommer Stevens forfattet det man trodde var et mindretallvotum. Sistnevnte hadde plukket opp at enkelte dommere i panelet var usikre, og skrev sin dissens slik at den med noen mindre endringer kunne gjøre om til flertallets begrunnelse. Underveis gjorde Stevens noen justeringer på sin fremstilling, som fanget opp dommere fra flertallet. Dermed endte det som lå an til 6-3 i filmbransjens favør opp som et 5-4 votum for videospilleren.
Stevens la særlig vekt på at videospilleren ikke ville utgjøre et urettmessig eller uønsket skift i balansen mellom rettighetshavere og publikum:
"We recognize there are substantial differences between the patent and copyright laws. But in both areas, the contributory infringement doctrine is grounded on the recognition that adequate protection of a monopoly may require the courts to look beyond actual duplication of a device or publication to the products or activities that make such duplication possible. The staple article of commerce doctrine must strike a balance between a copyright holder's legitimate demand for effective -- not merely symbolic -- protection of the statutory monopoly, and the rights of others freely to engage in substantially unrelated areas of commerce. Accordingly, the sale of copying equipment, like the sale of other articles of commerce, does not constitute contributory infringement if the product is widely used for legitimate, unobjectionable purposes. Indeed, it need merely be capable of substantial noninfringing uses. The question is thus whether the Betamax is capable of commercially significant noninfringing uses. In order to resolve that question, we need not explore all the different potential uses of the machine and determine whether or not they would constitute infringement. Rather, we need only consider whether, on the basis of the facts as found by the District Court, a significant number of them would be noninfringing. Moreover, in order to resolve this case, we need not give precise content to the question of how much use is commercially significant. For one potential use of the Betamax plainly satisfies this standard, however it is understood: private, noncommercial time-shifting in the home. It does so both (A) because respondents have no right to prevent other copyright holders from authorizing it for their programs, and (B) because the District Court's factual findings reveal that even the unauthorized home time-shifting of respondents' programs is legitimate fair use."
- Detaljer
- Skrevet av Advokat Halvor Manshaus
- Kategori: Fra utlandet
Instans USA Føderale Høyesterett
Dato 01.09.2005
Referanse 04-3654
Parter Blizzard Entertainment Inc og Vivendi Universal Inc vs tre amerikanske privatpersoner
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse Spørsmål knyttet til reverse engineering (omvendt utvikling) av en plattform for dataspill over nettverk. Vern om digital sperrer. DMCA og Infosoc.
Avgjørelsen Battlenet
Kommentar
Blizzard fikk ved denne rettsavgjørelsen medhold i sine krav om stansing av en ikke-lisensiert tjeneste under henvisning til the Digital Millennium Copyright Act (DMCA). Den aktuelle bestemmelsen er relevant også for norske forhold, ved at DMCA bygger på de samme WIPO-konvensjoner som EU's InfoSoc direktiv. EU-direktivet ble etter en heftig debatt implementert i norsk rett tidligere i år, og ble gjeldende rett fra og med 1. juli. Blizzard har prosdusert spilltitler som World of Warcraft (wow), Warcraft I - III, Starcraft og Diablo-serien. Alle spillene har vært overlegne bestselgere.
Opphavsrett og dataspill
Den aktuelle avgjørelsen fra 1. september i år ble avsagt i USA av ankedomstolen the Court of Appeals for the Eighth Circuit. Blizzard hadde allerede fått medhold fra underinstansen (District Court), og ankeinstansen fant å stadfeste den opprinnelige avgjørelsen.
Blizzard Entertainment er et datterselskap under Vivendi Universal Inc, og er ledende innen utvikling og salg av dataspill. De siste årene har selskapet fullstendig dominert markedet med titler som Warcraft I, II og III, Starcraft, Diablo I og II, samt den meget populære utgivelsen World of Warcraft. Sistnevnte er et abonnementsspill med over fire millioner betalende brukere. Bortsett fra det siste og det første spillet, er alle de omtalte titlene mulig å spille med eller mot andre spillere via "Battle.net". Blizzard har utviklet Battlenet for å opprette kontakt mellom spillere, og oppkoblingen mot forumet er en integrert del av hvert enkelt spill. Spillene har et eget grensesnitt som tillater kommunikasjon med andre spillere, opprette spill og konkurrere i større turneringer som blir arrangert jevnlig.
Battlenet ble lansert i 1997, og har hele tiden kun vært tilgjengelig for Blizzards egne kunder. I avgjørelsen heter det at tjenesten Battlenet i dag har over 12 millioner aktive brukere som til sammen bruker Battlenet over 2 millioner timer hver dag. Selve tjenesten er gratis, men krever at brukeren har kjøpt et eksemplar av det aktuelle dataspillet og har en gyldig CD-nøkkel. Denne nøkkelen følger med når man kjøper spillet, og har som hensikt å hindre urettmessig kopiering og spredning av spillet.
Inngåelse av lisensavtalen
For å kunne bruke spillet, må dette først installeres på datamaskinen. Brukeren må under installasjonen skrive inn CD-nøkkelen, og må deretter akseptere en lisensavtale (EULA) og bruksvilkår (TOU). Begge disse avtalene inneholder punkter som fratar brukeren retten til reverse engineering, som best oversettes til norsk med omvendt utvikling. Spillene kommer i en innpakning, som ikke gir noen opplysninger om innholdet av disse avtalene, men som henviser til at bruk av spillet og Battlenet forutsetter aksept av EULA og TOU. Dersom kunden ikke aksepterer vilkårene, har han anledning til å returnere spillet innen 30 dager og få refundert kjøpesummen.
Enkelte brukere var misfornøyde med Battlenet, og viste blant annet til nedetid på serveren, tilkoblingsproblemer, spillere som jukset osv. Disse brukerne gikk sammen om å utvikle og bruke en alternativ tjeneste under navnet bnetd. Det ble utviklet en programvare som emulerte Battlenet, og denne ble gjort tilgjengelig vederlagsfritt på www.bnetd.org. Bnetd tilbød tilsvarende tjenester og funksjonalitet som Battlenet, samtidig som programkoden til bnetd var gjort allment tilgjengelig på nettsiden. For å oppnå full funksjonalitet i forhold til de aktuelle spillene fra Blizzard, var det nødvendig at bnetd benyttet samme protokoller som Battlenet. En protokoll er kort forklart det språket datamaskiner og programmer benytter når de kommuniserer med hverandre. Videre var det nødvendig å forklare spillet at det ikke skulle koble seg opp mot Battlenet, men heller bruke bnet for online-spilling. Dette innebar at utviklerne av bnetd var nødt til å dekompilere Blizzards spill, som innebærer at spillene ble omvendt utviklet. Med denne kunnskapen ble det mulig å lage bnetd.
Bnetd har flere avvik i forhold til Battlenet, men særlig viktig er at bnetd ikke sjekker om brukeren som vil sette opp et spill har en gyldig CD-nøkkel. I tillegg gjorde man altså bnetd kildekoden tilgjengelig, slik at andre fritt kunne videreutvikle programmet, noe som også skjedde i praksis. I tillegg ble det lagt ut på Internett en binærversjon av programmet, som tillot brukere enkelt å laste ned programmet og sette opp egne bnetd-servere.
Rettens opphavsrettslige vurdering
I sin vurdering av saken legger retten avgjørende vekt på at den som kjøper og installerer spillene fra Blizzard uttrykkelig fraskriver seg sin rett til omvendt utvikling, ved at man aksepterer EULA og TOU. Det er ikke gitt at resultatet her hadde blitt det samme under norsk rett, ettersom vi i EU har preseptoriske (ufravikelige) regler om omvendt utvikling av programvare som ikke lar seg fraskrive, jfr i norsk rett åndsverksloven § 39 h og i. Dette temaet behandles delvis av retten under drøftelsen av en subsidiær anførsel omkring beskyttelsesbrudd i strid med DMCA. Slike brudd er ikke rettsstridige dersom det kan påvises at den omvendte utviklingen sikrer interoperability. Dette kravet kan minne om et av vilkårene under åndsverksloven § 39 i. Retten konkluderte imidlertid med at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag til å gjøre unntak fra DMCA, og ga Blizzard medhold i sine krav.
.
- Detaljer
- Skrevet av Advokat Halvor Manshaus
- Kategori: Fra utlandet
Instans England. The House of Lords
Dato
Referanse
Parter
Rettsområde Opphavsrett
Beskrivelse sentral avgjørelse på medvirkningsvurdering og ansvar for salg av innretninger som kan ta opp eller overføre eksemplar av åndsverk. Opphavsrett og enerett.
Avgjørelsen Amstrad
Kommentar
Rettighetshaveren CBS hadde saksøkt Amstrad som på den tiden hadde produsert og solgt fritt i markedet en kassettspiller av twin-deck typen. En slik kassettspiller kunne spille av fra en kassett og over til den andre. CBS anførte at innretningen ble brukt for å fremskaffe ulovlige kopier, og at Amstrad derigjennom var ansvarlig for krenkelser av opphavsretten. Saken har mye til felles med Betamax-saken (1984) og den norske DVD-saken (2003).
Retten fant her at Amstrad ikke hadde "authorised" (som det var argumentert fra CBS) noen til å begå ulovlige handlinger eller krenke opphavsretten. Det ble pekt på det rent logiske skillet mellom det å gi noen tillatelse til å utføre en handling og det å gi dem et middel eller redskap som kan være egnet til å utføre handlingen. Selv om Amstrad i sin markedsføring selv hadde påpekt fordelene med en twin-deck kassettspiller, herunder at man kunne kopiere kassetter, var det også uttalt fra Amstrad at kopiering medførte behov for samtykke fra rettighetshaveren, og at slik samtykke ikke kunne komme fra Amstrad. Dermed mente retten at Amstrad heller ikke hadde oppfordret eller på annen medvirket til noen ulovlig handling, og kravet fra CBS kunne da ikke få medhold
.
- Detaljer
- Skrevet av Advokat Halvor Manshaus
- Kategori: Fra utlandet
Instans EMD
Dato 04.09.2009
Referanse 28070/06
Parter A vs Norge
Rettsområde Ytringsfrihet
Beskrivelse Spørsmål om pressedekning av kriminaletterforskning, der avisen i en tidlig fase omtalte en som var i politiets søkelys anonymt, men likevel slik at noen ville kunne identifisere vedkommende. Norge ble dømt for brudd på artikkel 8 i EMK.
Avgjørelsen EMD Mistenkt
Kommentar
Avisen Fædrelandsvennen hadde omtalt politiets etterforskning i baneheia-saken knyttet mot en ikke-navngitt person. Avisen ble frifunnet i Høyesterett, men saken ble klaget inn for EMD, der den omtalte fikk medhold i sin anførsel om at det forelå et brudd på artikkel 8.
Den omtalte forsøkte deretter å få saken gjenopptatt for Høyesterett igjen i Norge, men fikk ikke medhold i gjenåpningsbegjæringen.
.- Detaljer
- Skrevet av Advokat Halvor Manshaus
- Kategori: Fra utlandet
Instans EMD
Dato 01.03.2007
Referanse 510/04
Parter Tønsberg Blad & Haukom vs Norge
Rettsområde Ytringsfrihet
Beskrivelse Avisen var i Norge dømt for injurierende omtale i forbindelse med en sak om boplikt. EMK konkluderte med at omtalen lå innenfor de rammer som oppstilles av EMK artikkel 10.
Avgjørelsen EMD Boplikt
Kommentar
Avisen var i Norge dømt for injurierende omtale i forbindelse med en sak om boplikt. EMK konkluderte med at omtalen lå innenfor de rammer som oppstilles av EMK artikkel 10.
EMD tok utgangspunkt i at de fremsatte utsagn var å anse som faktautsagn (altså at det ikke var snakk om verdivurderinger), og la deretter vekt på at det var snakk om en sak med aktuell og almenn interesse, at avisen hadde tatt forbehold og at man hadde tatt tilstrekkelig skritt med tanke på å verifisere de opplysninger saken gjaldt.
.
Side 1 av 2